Fragmentert 9/11-roman

Dårlig kritikker har ingen effekt så lenge jeg allerede har lest en bra bok av en forfatter. Den forrige romanen fra Jonathan Safran Foer, ‘Everything Is Illuminated’, var en godt skrevet historie om en amerikansk forfatter som oppsøker sin families forhistorie i det gamle Øst-Europa. Fortellerstemmen skifter mellom en tolk med hjelpeløs engelsk og magisk realisme fra en jødisk landsby i Chagall-farger. Masse påfunn, men boken henger godt sammen og krumspringene blir ikke for krampeaktig.

I struktur ligner ‘Extremly Loud & Indredibly Close’ ganske mye på forgjengeren. Den følsomme og intelligente 9-åringen Oskar Schell misforstår språk og sosiale konvensjoner på subtile måter. Hans historie om en masse aktiviteter for å håndtere farens død i Twin Towers 9. September 2001 settes opp mot besteforeldrenes forsøk på å leve med å komme fra bombingen i Dresden under andre verdenskrig i live.

Innholdet spriker ganske mye. Jeg skjønner at begge historiene handler om hvordan mennesker prøver å finne ut av ufattelige tap, men det hele virker mer som en utklippsbok enn en roman. I teksten er det store mengder fotografier, samt typografiske påfunn i form av farger, håndskrift og annen tilfeldig køling. Denne gangen blir det krampeaktig.

Forfatteren forklarte selv strategien på et møte på Tanum. En elev oppsøkte Foer etter en opplesning og lurte på om han hadde noen tips om hvordan skrivingen hans kunne utvikle seg fra dagbok til en roman. “Og hvorfor skulle en roman være bedre enn en dagbok?”, spør forfatteren retorisk. Med mindre noe er lagt ut som en blogg, må jeg nok innrømme å foretrekke at stoffet er gitt mer form før det selges over disk.

Til bokens forsvar skal det sies at den er morsom og følsom. Selv med en barnslig fortellerstemme ligger historien langt unna norsk, ironisk naivisme. Teksten er åpen og rett frem med unntak av de typografiske virkemidlene. Noen av påfunnene til hovedpersonene kan minne om noe skrevet av Tor Åge Bringsværd på 70-tallet, men fortellingen er langt mer realistisk.

Rett etter terrorangrepene i 2001 tilbrakte jeg noe over et år i USA. Jeg kunne med selvsyn se hvordan redselen gjennomsyret det amerikanske samfunnet. Realiteten av dette var vanskelig å fatte for mange nordmenn. Sammen med katastrofen forfatteren selv opplevde i en ulykke som barn får tekstbrokkene i ‘Extremly Loud & Incredibly Close’ en følelsemessig tyngde som nesten klarer å binde brokkene sammen.

Ingen helhjertet anbefaling fra meg følger boken. Svært gode kritikker må til for å få meg til å gå løs på forfatterens neste bok.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: