Filter: Simulerte artikler

Sommerutgaven (juli/august) av The Atlantic har brukt en spennende innfallsvinkel på hovedessayene (Som vanlig ligger det ikke noe på nettet, men jeg gir en kort oppsummering av de viktigste artiklene).

Fremfor å skrive en gjennomgang av faresignalene i amerikanske økonomi velger James Fallows å se tilbake på den nære historien fra presidentvalgkampen i 2016. Med etterpåklokskap ser en rådgiver på alle faresignalene på begynnelsen av årtusenet som førte frem til et tiår med de største krisene siden depresjonen.

Bakgrunnen for problemene er et økende budsjettunderskudd og at gjelden i stor grad er overlatt til USAs største rivaler i Asia. Kjente utviklingstrekk, men utsynet fra fremtiden setter virkningen av USAs økonomiske politikk i et interessant perspektiv. Alle trender er grundig dokumentert med fotnoter som en leser i 2005 kan slå opp.

I en kommentar om det historiske perspektivet tilbake til 60-tallet diskuterer Jonathan Rauch hvilke presidenter som skaper budsjettunderskudd. Det viser seg at republikanerne bruker penger som fulle sjømenn, særlig Nixon, Reagan og Bush II. I økonomisk politikk ligger de nærmere Fremskrittspartiet enn Høyre.

I drøftelsen av Nord-Korea arrangerer Scott Stossel et krigsspill med flere bakmenn og -kvinner i tidligere administrasjoner. Hver deltaker blir tildelt en rolle i et rådslagningsmøte. Deretter presenteres fakta om situasjonen så realistisk som mulig, påfulgt av en diskusjon.

Mangel på etterretningsinformasjon og et regime alle er usikre på hvordan vil reagere, vanskeliggjøre klare konklusjoner. En ting er sikkert, en væpnet konflikt vil bety flere hundretusen døde (sannsynligvis inkludert atombomber). Noen av deltakerne mente Bush av prinsipielle årsaker har unnlatt å spille ut forhandlingskort som kunne ha stoppet den negative spiralen forhandlingene er inne i.

Etter mine små utflukter i koreansk populærkultur virker det sør svært innstilt på en fredlig gjenforening. Skal USA angripe i nord må den politiske situasjonen endre seg radikalt, ellers må de invadere Sør-Korea også. Da tar vi ikke i betraktning hvor mye tropper stormakten har bundet opp i Midt-Østen.

Mark Bowden (som blant skrev boken ‘Blackhawk Down’ bygger på) har intervjuet Paul Wolfowitz. Ved å stille kritiske spørsmål, skrive hele svaret og gi vurderinger av det som blir sagt hvor egne standpunkter blir tydelig flagget, kommer journalisten dypt inn på mannen. Selv om jeg er kritisk til Wolfowitz, synes jeg dybden i hans engasjement alt for ofte blir undervurdert.

Hvert The Atlantic blir avsluttet med en nekrolog. De siste ord om Fyrst Rainier av Monaco er temmelig ambivalente: “Europe’s longest-reigning monarch shuffled off a couple of days after the pope, and so, though his nupitals had been hailed as the wedding of the century, his passing wasn’t even the funeral of the week.”

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: