Journalistiske prinsipper møter motstand

«La Miller råtne i fengselet», er budskapet fra leserne til nettmagasinet Salon. Til redaksjonens store overraskelse har normalt liberale lesere mer lyst til å rulle journalisten i tjære og fjær enn å gjøre henne til martyr for pressefriheten. En grunn til reaksjonene er at hun har utvist usedvanlig slett kildekritikk i saker om masseødeleggelsesvåpen i Irak tidligere, men det kan også være uttrykk for folks dalende tillit til media.

Gudleiv Forr i Dagbladet skriver på sin kommentarplass at dette dreier seg om en konflikt mellom makthavere og media, samt at mediene har styrket sin integritet i forhold til det politiske feltet. I den grad det er riktig hjelper det lite når journalister generelt har stadig lavere tillit blant publikum.

I saken der Miller er fengslet har en journalist blitt bevisst brukt av en kilde i Det Hvite Hus (sannsynligvis en av Bushs nærmeste rådgivere, Karl Rove) for å spre dritt om en kritiker av administrasjonen. Slett ikke uvanlig verken i USA eller Norge. Det som utløste etterforskning denne gangen var at resultatet av lekkasjen: En hemmelig agent ble avslørt.

Å være delaktig i denne typen kampanjer er neppe godt journalisthåndverk. Dersom enden på visen hadde vært noe annet enn et lovbrudd eller den opprinnelige drittsprederen og hans kolleger hadde holdt kjeft, hadde dette også vært en beskyttelse av dårlig yrkespraksis.

Salon har en balansert artikkel om temaet som bringer diskusjonen et par skritt videre. Artikkelforfatteren mener kildebeskyttelsen må bestå, selv i tvilsomme tilfeller. Argumentene hans er litt på siden, men vel så interessant er fortsettelsen. Alle punktene hvor han går leserne i møte burde få journalister til å tenke seg om flere ganger før de blir for høystemte i sitt forsvar av Miller:

” [I]t’s safe to say that everyone here was surprised by the consistently enraged tone of the letters — furious might be a better word — and by the insistence of many writers that Salon’s coverage had fundamentally missed the story… But I do think that the tide of powerful reader emotion we’ve seen at Salon, even though it’s impelled by the Manichaean political climate of the moment, stems from a legitimate source.

“Journalism as a profession — if, that is, it can even be described as a profession — is facing a crisis of public confidence, and the wounds are partly self-inflicted. The problem is that the journalistic establishment has no way of dealing with someone like Miller, who screwed up massively, but did so within the rules the profession has set for itself. [I]f a skilled veteran reporter like Miller can get so thoroughly hustled out of her shorts by a White House bagman, then exactly who in the media can we trust?

“I do believe that journalists have to become more self-critical and more willing to listen to outside criticism — from readers, from the bloggers who zealously pick apart our deadline-frazzled copy, from whomever — even when it violates the semi-professional norms we have so pretentiously internalized.

“The public may be forgiven for «not giving a shit» if the media establishment wants to wrap itself in the First Amendment with one hand and bleat about our precious freedoms while dispensing stories about shark attacks and Natalee Holloway with the other. Frankly, if we want the public to respect our constitutional rights, we have to defend them by doing our jobs better and by explaining ourselves better.”

Jeg skulle gjerne sett mer av denne konkrete selvkritikken i kommentaren fra Guleiv Forr.

For å ta anonyme kilder spesielt, så har avsløringen av Deep Throat vist at de heltemodige journalistene i Watergate-saken kanskje like gjerne ble brukt som brikker i et spill hvor en maktperson hevnet seg på en annen. Spørsmålet er hvem som bruker hvem i en slik informasjonslek. Både i Norge og USA har man begynt å vise mer skepsis til bruk av anonyme kilder, likevel blir det fremdels brukt helt kritikkløst i store avisoppslag.

Jeg har stor tro på at godt journalisthåndverk overvinner økonomiske innskrenkinger, politisk slagside og maktpersoners motstand. Da må media være forsiktig med å prioritere kampen for abstrakte prinsipper fremfor å levere informasjon som skaper troverdighet. Kildevern er viktig i mange tilfeller, men det må aldri bli en unnskyldning for å skjule slett arbeid.

Tillegg 14.07.2005:

Salon får mer juling av leserne sine får forsvaret for Miller, hvilket får journalisten Andrew O’Hehir til å skriv en artikkel med følgende innledning: «There is now a yawning gulf of perception between the media’s sense of itself and the public’s ideas about the media.»

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: