Preke til menigheten

Politikere som bruker spydige karakteristikker av motstandere er veldig morsomme når jeg er enig med dem og utrolig teite når jeg er uenig. Er jeg usikker er det som når de kule folka på skolen lo av en intern vits. Jeg følte meg ekstremt utenfor.

Tendensen vi har sett de siste ukene til at debatten blir styrt av spenstige personbeskrivelser er nok god team-bygging. Mange partikamerater banker sikkert replikkunstneren på ryggen og sier jovialt: «Der tok du dem på kornet, gett. Alle jeg kjenner lo godt. Hahaha!»

Debattanter bør se nøye på noen av dem som ikke stiller spørsmål eller klapper dem på skulderen. Virker de mer motivert til å stemme? Gjorde den treffende replikken ting klarere for dem?

Hvis det er tvilere igjen på valgmøter, da. De siste valgene har vært dominert av at partiene har kuppet publikum. Ikke bare virker replikkene ferdigskrevne, men det er også lagt på bokslatter. Følelsen er som å se en halvgod komedie der et publikum på lydspor hoier og klapper av de tåpligste vitsene. Det finnes knapt en mer effektiv måte å få sofavelgerne til å føle seg utenfor på.

Det er lett å bli blendet av egen retorikk, men et latterbrøl og gode tilbakemeldinger er først og fremst indremedisin. Sure motstandere er en fin bonus. Alle andre støter det bort.

Bruk humor, for all del, men det finnes andre metoder enn en frekk personkarakteristikk. Litt mer selvironi hadde gjort seg for en del politikere. En finslepen formulering eller et sitat. En morsom og overraskende sammenligning.

Oppfordringen til politikerne blir derfor: Spar de morsomste personkarakteristikkene til menigheten. Det er der de hører hjemme. Ikke la dere lure ut på glattisen. I avisene og på valgmøtene må dere overbevise usikre velgere om at det er verdt å stemme på dere. Utskjelling er ikke særlig tiltalende, uansett hva meningsfeller forteller dere og hvor tilfredsstillende det er at folk ler.

I denne valgkampen vil det være en haug bloggere der ute som skreller av dere de dårlige vitsene. Mens dere holder avslutningsapellen på NRK er det masse mennesker som prøver å plukke argumentene deres fra hverandre. Finnes det noe på internett som motsier påstander blir det postet der i løpet av noen minutter. Har dere sagt noe annet før vil det helt sikkert bli funnet.

Og det sprer seg raskt til media. Hvis dere tenker at internett spiller liten rolle, se på det som at journalister som følger med på blogger plutselig har fått en ekstra researchstab.

Mitt råd er derfor å bruke mer tid på fakta og argumenter. Fordi det overbeviser tvilerne og fordi det gir mer beskyttelse i en valgkamp der tabber vil bli avslørt fortere enn noen gang tidligere.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: