Alternativ til tigging

Diskusjoner om ideologi kan bli forferdelige abstrakte og løsrevet fra den virkelige verden. Så la meg være konkret, og samtidig samle trådene fra tidligere diskusjoner om svakhetens moral og tigging.

Etter å ha lest om magasinet =Oslo i avisen en stund, fant jeg endelig noen som solgte det i går. Salg av bladet er ment som et alternativ til tigging for uteliggere og andre som ikke har fast inntekt eller arbeid.

En omtale av et liknende prosjekt i Skottland forteller om hva man ønsker å oppnå:

«The Big Issue in Scotland har lenge drevet en kampanje under navnet Working not Begging. Organisasjonen arbeider hardt for å få publikum til å forstå at gateselgerne er arbeidere, og ikke tiggere, og at de derfor ikke skal motta penger ut over salgsprisen. Deres hovedbudskap er at dersom du ønsker å hjelpe selgerne og i tillegg la dem beholde selvrespekten, så kjøp et blad hver uke, og les det.»

At arbeid gir verdighet er mer enn billig Høyre-propaganda. I et prosjekt styrt av folk som ellers ville ha tigget er det grunnmuren de ønsker å bygge hjelpen på.

Så dermed er spastikern med krykker ved Nationaltheateret og damene med småbarn ute av min giverliste. Nå er det de som selger =Oslo som gjelder. Selv om kr 40,- i måneden ærlig talt virker litt for lite å bidra med.

For å ta magasinet på alvor, må jeg også si hva jeg synes om første nummer. Gjerne litt mer enn velvillig svada.

Designet er helt ypperlig. Formatet er større enn de fleste bladene på Narvesen. Sidene har seriøse tekst-blokker som er lette å lese. Bildene får stor plass og de er ofte svært gode. Inntrykket er solid, uten å bli glossy og overflatisk.

Innholdet er greit nok for et åpningsnummer, men her håper jeg på noe mer utfordrende stoff i senere utgaver. Intervjuene med uteliggere, rusmisbrukere, folk som kjenner dem og lignende prosjekter i verden er greie nok, men jeg føler ikke de går nok i dybden.

Idéen om å vise frem en bydel (Bøler denne gangen) er god, men det blir noe skoleavisaktig over en rask rundtur til noen av stedene rundt t-banestasjonen og intervju med tilfeldige beboere. På plussiden synes jeg en artikkel om historien rundt Eika lærte meg mye nytt om en del av lokalhistorien vi ikke får høre om så ofte.

=Oslo er i en spesiell posisjon til å ta grundig opp temaer media bruker for liten plass på. La oss få en grundig gjennomgang av konsekvensene av Plata-aksjonen og alternativene. Hva er er det som gjør at noen går fra å være fattige til å havne på gata? Hvem er denne spastikern og de andre mer eksotiske innslagene blant tiggerne i byen?

Neste nummer har som tema avhengighet. Det tyder på mer fokus og høye ambisjoner. Jeg er svært spent på å se hvilken retning magasinet tar. Uansett får de mine 40 kroner hver måned.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: