Forslag til Bollywood-løype

Bollywood-festival starter i dag og går en uke fremover. Jeg er ganske stor fan av India som filmland, selv om det blir litt famling i blinde. Det nytter ikke å følge med på alt, og India følger jeg mer med et halvt øye. Stilen er ofte pompøs med store musikal-numre og følelser, men også sjarmerende ogskamløst underholdende.

Her er de filmene som blir prioritert fra min side:

Mughal-E-Azam er i den historiske, episke stilen. Klassikeren ble laget i 1960 og flyter nok litt saktere enn dagens filmer. Moderne fargelegging er knapt noe pluss for meg, men det skal bli spennende å se røttene til det som blir laget i dag.

Lagaan er kanskje den Bollywood-filmen flest nordmenn har sett. The Rising som er på vei ser ut til å være samme stil. Mughal-E-Azam er lagt noen år lenger tilbake i tid, men alle sammen er kostymedrama, en egen undergenre som satser på det storslåtte.

Skuespillere er det eneste jeg kan manøvrere meg etter. På jakt etter noe underholdende finnes det knapt et sikrere navn enn Shakrukh Khan. Han gjorde en kjemperolle i ‘Dilwale Dulhania Le Jayenge‘ for noen år siden og er en av de mest elskede suksesser fra Bollywood de 10 årene. Jeg tror han har vært i omtrent halvparten av alle indiske filmer jeg har sett. Spillestilen er bred, men Khan har sjarm og vet hvordan en stjerne kan gjøre en god rolle.

Veer-Zaara‘ var en varslet suksess med alt som kan røre seg av storheter i bransjen. Undergenren er de store følelsene (er det ikke litt lite komedier på programmet i år?). Kanskje er det litt for mye av et beregnende produkt, men den har også vært svært mye omtalt det siste året.

India stjeler idéer som ravner. Noen ganger blir det pinlig, andre ganger kan varianten bli svært spennende. Inspirasjonen til ‘Sarkan‘ er godt kjent for et vestlig publikum. Å lage en ny versjon av ‘Gudefaren’ høres i overkant ambisiøst ut. Amitabh Bachchan i rollen Marlon Brando tidligere har hatt overbeviser meg om at dette kan bli interessant.

Han spiller ofte en streng, men rettferdig mann. Den grimme faderen som ikke vil at datteren skal gifte seg med helten er den vanligste varianten. Bachchan har en tyngde og seriøsitet som ofte overbeviser.

Med rundt 3 timer på hver film klarer det seg med 3 stykker i en hektisk uke. Vi får se om jeg får presset ut en rapport på slutten av neste uke.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: