Åpent og effektivt helsevesen

Telemark ligger lavt på kreftstatistikken, ble det meldt i agurktiden. Nyheten hadde vært gledelig, såfremt den skyldes god helse. Prostatakreftsyke Svein Danielsen mistenker imidlertid at det kan skyldes dårlig testing og lav bevissthet om denne krefttypen. Han får støtte av assisterende klinikkoverlege Harald Omland.

Politiske diskusjoner må klare å ta inn over seg både de store, ideologiske linjene og de konkrete sakene som angår enkeltpersoner. Siden jeg kjenner Svein bruker jeg denne saken for å bli litt mer konkret enn artikkelen om tallskrekk i norsk politikk.

I Telemarksavisen forteller han at det tok åtte år fra han var hos legen med sine symptomer til årsaken, prostatakreft, ble oppdaget. En test som kunne avsløre sykdommen ble tatt først på grunn av informasjon han hadde samlet inn på egen hånd.

Med den mengden informasjon som er tilgjengelig på internett og andre steder, kan det ofte være vanskelig for leger å møte kunnskapsrike pasienter. Pasienten har ikke alltid rett og helsevesenet må ta prioriteringer i et større perspektiv, men leger må møte folk på en mer åpen måte enn tidligere. De har mye å bidra med. Akkurat som medias autoritet bygges ned av lesere som vil delta, vil ikke pasienter godta at helsevesenet tror det vet alt.

Prostatakreftforeningen ønsker rutinesjekker for å oppdage sykdommen så tidlig som mulig. Selv om kreftformen er den hyppigst oppdagede i dag, mener fagekspertisen at jevnlig testing ikke vil senke dødeligheten. Det hele minner om diskusjonen som gikk om mammografi og brystkreft for noen år siden.

Kreftformen kan behandles enten kirurgisk (ved å operere) eller ved stråle- og hormonbehandling. Når den har spredd seg til skjelettet eller andre deler av kroppen er det for sent å operere. Stråle- og hormonbehandling er eneste løsningen dersom diagnosen blir stilt for sent. Dette er dyrt og fører til mange bivirkninger.

Fagekspertisen kan ha rett i at overlevelsesgevinsten er lav ved å oppdage prostatakreft tidlig, men et inngrep er billigere enn mange års behandling. Livskvaliteten for pasientene blir i hvert fall bedre ved å oppdage sykdommen tidlig og få operert bort kreften.

Nå kan det være grunn til å være skeptisk til faste undersøkelser for alle. For mye testing er noe som driver offentlige helsekostnader i været. Men større bevissthet om den mest vanlige kreftformen i Norge blant leger og rask testing ved symptomer i risikogruppen vil kunne hjelpe.
La oss finne ut hvor mye dette koster samfunnet i forhold til hyppigere testing.

Menn utsetter ofte for lenge å gå til legen. Å selvteste mot kreftformen ved å stikke en finger opp bak er nok mange i risikogruppen skeptisk til. At det hele har noe med underlivet å gjøre skremmer mange fra å være oppmerksom på og snakke om sykdommen.

At legene ikke kan alt om alle sykdommer er naturlig, men noe så vanlig som prostatakreft bør de allmennleger kjenne til. Når symptomene dukker opp er det ingen grunn til å nøle med å ta rutineprøver som eliminere alvorlige sykdommer. Økonomiske og menneskelige kostnader må med i regnestykket, i tillegg til levealder, om fast testing lønner seg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: