Ungdomskomedie i helvete

Regissøren og manusforfatteren til ‘Tommys Inferno‘ kan virkelig sine klassikere. Stilsikkerheten tyder på flere timer foran videospilleren enn sunt er. Kunnskapen er omsatt i solid filmhåndverk.

Grunnrisset er den klassiske amerikanske ungdomskomedien, men debutant Ove Raymond Gyldenås har plantet om filmen til et gjenkjennelig norsk miljø. Flere uventede vinklinger og karakterer gjør den frisk: Kjæresten til gutten som er hovedperson slår opp fordi han ikke vil ha sex med henne og kameraten hans er en hedonistisk muslim som gjør sitt beste for å omvende andre til sin livsfilosofi.

Genrefilmer og komedier er den beste måten å lære god timing på. Svennestykket til Gyldenås tyder på at han allerede har kommet langt. Scenene har en god rytme. De unge skuespillerne er sjarmerende og gjør en god innsats. Inferno-delene er smarte og skumle (en grøsser neste gang, vær så snill). Så hva kan gå galt?

Jeg så filmen på fredag. Til tross for at filmen var underholdende så føltes valgkampen viktigere å skrive om i to dager. Valgkampen! Nå kunne jeg sagt mye mer om godt håndverk, dyktig bruk av filmhistorien og relevans, men utsettelsen av omtalen tyder på at noe mangler. Den typen magefølelse må taes på alvor. La meg prøve å sirkle inn dette noe.

‘Tommys Inferno’ prøver å gjøre for mye, har noen kritikere sagt. Høye ambisjoner er et stort pluss i min bok. Med den rette dramaturgien er det utrolig hvor mye som kan stappes inn i en liten film. Jo bedre kontroll regissøren har over strukturen, jo mer sprikende temaer er det mulig å få til å fungere.

På forhånd lagde jeg en liten oversikt over hva som burde være målestokken i genren ungdomskomedie. Felles for alle på listen min var at de var strengt strukturert rundt tid. ‘Fast times on Ridgemont High’ rundt et skoleår, ‘Breakfast Club’ på en igjensitting og i ‘Donnie Darko‘ er det 28 dager før jorden går under.

Starten av ‘Tommys Inferno’ inspirerte meg til å sette ‘Get over it!‘ opp på listen, siden den er bygget opp rundt en oppsetning av ‘En Midnattsommernattsdrøm’ av Shakespeare, noe som gir en tydelig fremdrift. ‘King Lear’ spøker nemlig i bakgrunnen i deler av filmen. Temaet om en gutt som prøver å vinne tilbake kjæresten sin mens en annen egentlig er den rette er også felles.

En høstfest og stadige bilder av Oslo i fast forward tyder på at tid har spøkt i bakgrunnen i Gyldenås hode, men han har gitt slipp på den rette redskapen til å bære staur.

Humoren er temmelig enkel. Det er greit nok, men da må den taes ut med større overbevisning for å bli morsom. Dialogen er også slapp. Noen ganger er den så dårlig at jeg lurte på om det var unøyaktig ironi, men heller til at den avslører et svakt punkt i manusarbeidet.

Jeg er ganske hard her med en god film. Grunnen er at den med bedre struktur, mer treffsikker humor og spenstig dialog kunne vært en sekser. Regissøren har det i seg. Neste film kan bli en fulltreffer hvis han jobber med svakhetene sine eller får andre med på laget som fyller ut hans sterke sider. Å skrive manus og regissere er alltid farlig og krever god forståelse for egne begrensninger.

I konklusjon er dette en svært sympatisk firer.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: