Avledende reklamestunt for arrangerte ekteskap

«Synd at filmen Shabana skulle presentere har druknet i oppstyret rundt jentekyssing, bare rumper og skyting,» nevnte jeg ved lunsjbordet i dag. Ingen hadde fått med seg at hun bare skulle gjøre litt reklame for ‘Import/Eksport‘ i Haugesund.

La meg først slå fast at Shabana, ytringsfrihet, %#& Unni Wikan og alt det der. Deretter burde det være opplagt at dette er årets dårligst PR-påfunn. Omtrent som å lage en reklamefilm alle ler av, men hvor ingen husker produktet.

Jeg er slett ikke sikker på at en bar rumpe fortjener mer oppmerksomhet enn mennesker som har lagt ned noen årsverk og millioner kroner på å lage en film.

Til tross for alvorlige svakheter var ‘Import/Eksport’ morsommere enn ventet. Filmen er litt som en innvandrerbutikk: Rotete, sjarmerende og hele tiden på kanten av å miste kontroll. Gode idéer blir sviktet av dårlig timing og håndverk.

Holdningen til tvangsekteskap er temmelig ambivalent. Hovedhistorien er den norske guttens kamp for å få tillatelse fra sin pakistanske svigerfar til å gifte seg med kjæresten. Men muslim må nordmannen bli før den romantiske komedien slutter. Parallelt ser vi hvordan et mislykket tvangsekteskap ordner seg. Dette tvisynet er en styrke og en svakhet i filmen.

En alvorlig svakhet ved ‘Import/Eksport’ er at hovedpersonene aldri er sammen. Vi får ikke se hvordan de møtes og mesteparten av filmen går med på guttens forhold til sin kommende svigerfar. Derfor blir det vanskelig å tro på forholdet deres.

Den pakistanske skuespilleren Talat Hussain er grunnmuren resten av aktørene bygger på. Han har tidligere gjort en svært god innsats i TV-serien Traffik som Stephen Soderberghs mer frenetiske film bygger på. Merkelig hvordan stort og tydelig spill virker forfriskende etter flere år hvor tendensen går mot en realistisk minimalisme.

En norsk kommentator (finner den ikke igjen nå) sa at de som trengte å ta i mot budskapet, innvandrere som er troende til å tvangsgifte barna sine, sannsynligvis ikke vil se ‘Import/Eksport’. Temaet er likevel godt kjent fra indisk og pakistansk populærkultur.

Bollywood har som et hovedtema kjærlighetsparet som slåss mot foreldrenes ønsker. Sympatien ligger hos heltene, men tar respekten for familien på alvor. Kristin Halvorsen snakket i innvandringsdebatt med Carl I Hagen i dag om hemmelig identitet som løsning på tvangsekteskap i NRK i dag.

‘Import/Eksport’ avviser raskt det alternativet. Til det er familien viktig på en helt annen måte enn en norsk SV-politiker ser ut til å forstå.

Som oppvarming til den norske filmen så jeg ‘Dilwale Dulhania Le Jayenge’ (forkortet til DDLJ), en av de største indiske filmene gjennom tidene. Den har gått 10 år sammenhengende på kino. En stor plakat over sengen til Jasmin i ‘Import/Eksport’ var fra denne filmen. Charles Taylor har skrevet en ypperlig omtale av hvorfor den fungerer så bra, både som underholdning og bakgrunn for å forstå en kultur.

Filmen er uvanlig ved at den tar utgangspunkt i indere som bor i London. Den mannlige hovedpersonen er ekstremt integrert. Heltinnen kommer fra en mer tradisjonell familie og skal giftes bort i hjemlandet med sønnen til farens kamerat. De to møter hverandre på en Interrail-tur og blir forelsket.

Bollywood-filmer er absurd opptatt av alpelandskap, men som regel brukes de kun i musikal-numrene. Første halvdelen av DDLJ er en roadmovie gjennom ‘Sound of Music’-land hvor den arrogante, overflatiske gutten faller for den alvorlige, tilbakeholdne jenta. Humoren er bred, men likevel overraskende morsom.

Fokuset på kun to personer i så lang tid er uvanlig for indisk film. Familien og det sosiale nettverket kommer først inn etter pause. Da blir det oppkjøring til arrangert ekteskap i India. Kjæresteparet vil nesten for enhver pris ikke rømme, men oppnå aksept gjennom list og å vise hvem de er.

I sum er ‘Import/Eksport’ passe underholdende, men egentlig ganske mislykket, mer konkret en toer på terning. Prøv deg heller på en skikkelig Bollywood-film. DDLJ er vel så morsom og gir bedre forståelse for tankegangen rundt arrangerte ekteskap og konfliktene det skaper.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: