Filmatiske skjebnetråder

Blant faste ansikter på Cinemateket og filmklubber er regissør Jim Jarmusch et sikkert kort. ‘Coffee and cigarettes’ ble litt for mye av en slapp skisse etter min smak. Tydeligvis var det kun et hvileskjær, for ‘Broken flowers‘ er blant regissørens beste og er garantert på min 10-på-topp liste for 2005.

Datamillionæren Don blir forlatt av kjæresten sin. Samtidig kommer det et brev som forteller at en ukjent sønn er på jakt etter han. Brevet er ikke undertegnet, derfor oppsøker han 4 tidligere damebekjentskaper for å komme til bunns i saken.

Bill Murray spiller hovedrollen på sin patenterte underfundige måte. Ingen store grimaser og kjappe replikker her. Alt viktig sies med en liten rykning eller løftet øyenbryn. Mannen har perfeksjonert de små faktenes komikk.

Eksene blir spilt av veteraner som gjør en god innsats: Sharon Stone, Jessica Lange, Frances Conroy (moren i ‘Six feet under’) og Tilda Swinton (‘Orlando’, engelen i ‘Constantine’ og heksen i den nye Narnia-filmen).

Uffda, dette ble nesten som baksideteksten på en dårlig video…

Hver eneste rolle og samtale er godt observert og spilt. En kort samtale mellom to fjortiser på flybussen, for eksempel, er morsom og tatt på kornet, både som en hendelse og som en del av handlingen.

Plottet kan høres ut som ‘High Fidelity II’ eller en annen romantisk komedie hvor den gutteaktige mannen lærer å bli ansvarlig, men her blir det ingen enkle løsninger. Situasjonene er pussige og komiske, men løses aldri på en enkel og forutsigbar måte. Det inkluderer slutten. Pausene og stillheten i bildene fremhever Don som en ensom karakter i en forvirret verden.

De som kjenner Jim Jarmusch og Bill Murray fra før får lett en del bilder i hodet av hvordan dette kan være. For meg klarte filmen å leve opp til disse. En solid femmer på terningen og kanskje et nytt besøk når filmen får premiere 14. oktober.

South Park-guttas ‘Team America’ var en marionette-film som prøvde å skape humor ved å filme et selvhøytidelig action-manus med litt satire. Dukkene gjorde det hele så absurd at det ble litt morsomt. Som nevnt tidligere likte jeg ikke resultatet så veldig godt.

Strings‘ tar både marionettene helt alvorlig. Historien er unik i hvordan den bruker begrensningene til ‘skuespillerne’.

Trådene blir ikke skjult, men blir brukt i verdensbyggingen og som virkemiddel. Det vises tydelig hvordan de strekker seg rett inn i himmelen. Alle rom er åpne. En bjelke blir et uoverkommelig stengsel. Fødsel skjer ved at tråder fester seg til dukkene. Alle lemmer, men unntak av hodet, kan byttes med tråder og alt. Ved død faller eller splittes trådene opp. Disse effektene blir brukt svært poetisk.

Resten av historien er en langt mindre fantasifull fabel om en kongssønn som vil hevne sin far. På veien blir fordommene hans utfordret flere ganger.

Hver dukke er et kunstverk en utstilling verdig. Personligheten er uttrykt gjennom bruk av forskjellige tresalg og materialer. Øynene og kroppen beveger seg svært realistisk.

Munnen er imidlertid helt stille. En begrensning i bruken av dukker er også at alt går i slow motion. Nødvendig dynamikk i action-scener er totalt fraværende. Kamerabevegelser og klipping gjør lite for å oppveie dette. Jeg griper meg i å ønske meg en dataanimert munn og mer bruk av effekter. Da ville nok budsjettet blitt et annet og mer uoverkommelig for et så sært prosjekt. Men som det er nå blir alt for stivt.

Idéene og konseptene er kjempespennende. Begrensningene ved marionettene gjør likevel at jeg havner på en toer, til tross for en svært vakker film. Filmen har norsk premiere 11. november.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: