Grossister i soundtrack

På slutten av en film eller episode av en TV-serie hvor regissøren ikke vet helt hvordan historien kan syes sammen finnes det en enkel løsning. Vis bilder av molefonkne mennesker som stirrer i taket, gråter, går hvileløst i snøen, ser drømmende ut i luften til passe melankolsk musikk.

I noen få tilfeller fungerer det. Slutten av ‘Donnie Darko‘, for eksempel. Altfor ofte er det en lettvint løsning for en filmskaper som trenger en krykke for å hinke seg i mål. Å helle masse musikk over en montasje av sammenraskede scener kan bli svært pinlig og svekke en ellers bra film.

Mange av disse kjedelige sekvensene har vært dominert av amerikansk alternativmusikk-yndling ‘Death Cab for Cutie‘ og Casio-popen til ‘Postal Service‘ (begge med samme vokalist). Musikken er lett å like, men det er ikke nok. Det har knapt vært en uavhengig film fra USA de siste par årene uten noe fra en av dem på soundtracket.

Forfatter Erik Riley nevnte gruppene i et av ‘Min musikk’-intervjuene Aftenposten kjørte med kjendiser i helgene, men ellers synes jeg det er veldig stille om disse gruppene i Norge. ‘Death Cab for Cutie’ kom nettopp ut med en grei oppfølger, ‘Plans’, til suksessalbumet ‘Transatlanticism’.

Ungdomsserien ‘OC‘ var det første stedet jeg ble oppmerksom på gruppene. Seth, en av hovedpersonene, nevner ‘Death Cab’ hele tiden. Så musikken blir brukt til mer enn å redde seg ut av et følelsemessig hjørne manusforfatterne har malt seg inn i. Den er en del av karaktertegningen.

Jeg gikk litt lei av andre sesong, men må innrømme å ha sett den siste episoden. Beslutningen om å kjøre familien gjennom kverna med morens alkholmisbruk fungerte ikke helt. Et usedvanlig sympatisk og smart foreldrepar i sentrum av handlingen er en styrke som det er dumt å undergrave. Imogen Heap måtte hjelpe serien ut av en dum beslutning med sin melankolske ‘Hide and Seek‘.

Noen ganger skal det ikke mer til enn en enkel melodi, en god tekst og samplet koring for å lage en sang det er umulig å få ut av hodet. Hennes album ‘Speak for yourself’ får kjørt seg på IPoden min for tiden.

Melodiene høres ut som om de kunne bli fremført av en dame med kassegitar eller over et piano. Men dette er 2005, så her er det mer elektronisk. Det blir litt som Tori Amos eller Kate Bush kanalisert gjennom et moderne amerikansk alternativ-band med mange synther.

Og jammen kommer ikke Kate Bush med nytt album etter en altfor lang pause. ‘King of the Mountain‘ får det nesten til å virke som om det var i går vi hørte fra henne sist. Skulle jeg velge meg ut en artist som favoritt må det bli henne.

Et av mine best soundtrack-minner er ‘This woman’s work’ fra filmen ‘She’s having a baby‘. Det er en dårlig film hvor mesteren av ungdomsfilmer på 80-tallet, John Hughes, prøver å utvikle seg til mer voksne temaer. Kate Bush-sangen mens pappa Kevin Bacon venter under en vanskelig fødsel gjør en opplagt scene i en svak film uforglemmelig.

Og all musikk jeg linker til er selvsagt lovlig.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: