Kapitalistvin

En rimifisert fremtid hvor det samme, begrensede, billige utvalget av OK varer blir solgt overalt får det til å gå kaldt nedover ryggen min. Mulighet til å prøve ut noe annet, å utfordre smaksløkene, krever bredde i vareutvalget. Ikke bare for å tilfredsstille mine bortskjemte behov, men for å ivareta lokale tradisjoner og kunnskap. Derfor håper jeg diskusjonen om betalt hylleplass i de store kjedene, et triks som holder nye produkter borte, fortsetter.

Dokumentaren ‘Mondovino‘ advarer om en vinbransje hvor sterke økonomiske interesser presser den gode smak inn i en smal mal. Kritikere og internasjonale firmaer manipulerer hva folk kjøper. Små, lokale bønder og deres tradisjoner presses ut.

Gjennom et håndholdt kamera følte jeg nesten at jeg hang med filmskaperne på deres tur til vinbønder og entusiaster i Europa og Amerika. Både rike forretningsfolk og idealistiske produsenter blir presentert på en veldig personlig måte. Mange av menneskene kommer filmen tett innpå. Innsynet i hvordan vinmarkedet fungerer er interessant, men gir også et skremmende bilde av hvordan flasken ender opp som en del av lørdagskosen.

Filmskaperne demonstrer klare sympatier. I noen tilfeller er det greit. At bildet blir ufokusert mens sjefen på en stor vingård skvaldrer i vei, for isteden å zoome inn på en gammel vaktmester som jobber i bakgrunnen, fungerer. Det er omtrent sånn som oppmerksomheten vil vandre når du opplever noe. Virkemidlene ligger åpne for alle å se.

Verre er det hvordan små brokker fra intervjuer blir redigert i sammen. Jeg ser at flere av intervjuobjektene går i sine egne feller, men en emmen ettersmak av manipulasjon henger for ofte igjen i hjernebarken. Redigeringen får det til å virke som om en fransk vinbonde som sier noe dumt er sjarmerende, mens en amerikansk millionær er idiotisk.

Innslagene om krigen, fascisme og bruk av billig arbeidskraft blir anti-globalistiske reflekshandlinger som undergraver troverdigheten til filmen. Alt er interessante temaer, men de fører ingen sted og hører med i en annen film. I denne sammenhengen tar de bare oppmerksomheten bort fra det store bildet.

Med en liten interesse for vin burde filmen være obligatorisk. Den viser dessverre også hvordan manipulering i en dokumentar kan undergrave troverdigheten. ‘Mondovino’ er temmelig irriterende, men lett å like.

Har så budskapet om faren for kapitalistkrefter som ødelegger lokalt særpreg relevans for diskusjonen om WTO og norsk landbruk? Svare er dessverre nei. Til tross for noen utmerkete eksempler på lokale produkter i Norge, så er hovedstrømningen i norsk landbrukspolitikk et skrekkeksempel på monopolkapitalisme:

Tapp melk fra hundrevis av bønder på store tanker og press det ut som kjedelig, massemarkedtilpasset gulost fra Tine.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: