Under årets valgkamp insisterte SVs Audun Lysebakken på mer lokaldemokrati. For to år siden snakket Kristin Halvorsen om å gi mer frihet til skolene: «SVs friskole er en tredje vei, mellom Høyres privatisering og Arbeiderpartiets sentralstyrte offentlig skole.»
Kunnskapsminister Djupedal er av en annen mening når kommuner, lærere og rektorer i motsetning til han ønsker å innføre to obligatoriske fremmedspråk: «Kommunene står fritt til å søke fritak. Men dette vil være en nasjonal forskrift som skal følges, og det er ikke hjemmel for å få innvilget fritak i hele kommuner.» (Aftenposten 6.11.05, ikke tilgjengelig på nett)
SV i regjering har allerede i løpet av noen få uker møtt seg selv i døren flere ganger. Jeg synes kravet om politisk renhet er latterlig, både fra tillitsvalgte og kritikere utenfor partiet. I praktiske samarbeidsprosjekter som den rødgrønne regjeringen er kompromissene et tegn på at man er i ferd med å lykkes.
Grunnen til at jeg misliker Djupedals holdning er en annen enn skadefryd. Vilje til delegering til kommuner og å godta at det fører til løsninger man ikke er enig i er en helt nødvendig holdning for å si at man ønsker et sterkere lokaldemokrati.
Holdningen Djupedal legger for dagen i sitatet peker mot en helt annen utvikling: SV ønsker en mer sentralstyrt skole.
Legg igjen en kommentar