Dynamitt-Harry på Galtvort

De to første Harry Potter-filmene demonstrer faren ved å tilfredsstille fansen. Fremfor å satse på å lage en egen opplevelse, ble det en avkrysningsliste hvor det viktigste var å få med det morsomste fra bøkene. For å forstå mysteriet og motivasjoner blir det nødvendig å bla gjennom dem igjen.

I forrige film i serien merket jeg en klar forbedring, selv om den også hadde sine svakheter. Historien hang bedre sammen og verden ble dypere. Med ‘Harry Potter og ildbegeret‘ er serien tilbake til gamle synder.

Starten med verdenscupen ga meg store forventinger. Skuffelsen var ganske stor når vi ikke fikk se noe rumpeldunk, men det var først i den klønete dialogen etter raseringen av leiren jeg begynte å tvile. Det var bare første tegn på at historien ofte var ufokusert og tung i sessen.

Nå er det mye gøy underveis her, særlig i action-scenene. Den første testen hvor Harry Potter konfronterer en drage er kjempespennende. Finalen på gravplassen og etterdønningene er en fulltreffer som traff meg følelsemessig. Produsentene får full uttelling for å engasjere regissør Mike Newell i de romantiske forviklingene rundt juleballet.

Problemet er at store deler av filmen virker nærmest som et pliktløp, scener både publikum og filmskaperne må pine seg i gjennom for å komme til høydepunktene. For fans som allerede har lest boken fungerer nok filmen likevel, nærmest som et rikt illustrert minnealbum.

Skuespillerne har ikke skylden. Både engelske veteraner i lærerrollene og hovedpersonene har full kontroll. Regien virker litt uinspirert, men størstedelen av skylden legger jeg på et manus som aldri rettferdiggjør hvorfor det var nødvendig å svi av rundt milliarden for å lage en film av boken.

På en merkelig måte likte jeg nesten ‘Sky High‘ bedre. Den er beskrevet som Harry Potter blant superhelter. Joda, effektene er billig. skuespillerne overspiller og historien leker seg med enkle klisjéer. Objektivt sett er det en dårligere film.

‘Sky High’ har imidlertid noe Harry Potter-filmene mangler: Entusiasme og et glimt i øyet. Bøkene har det i massevis, så et eller annet har godt tapt i prosessen for å få historiene opp på lerretet.

Likte du de to første filmene i serien, liker du denne også. Etter å ha veiet hva som fungerer og hva som faller til jorden ender jeg med å gi en treer.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: