Nihilistisk underholdning for gutta

 «Ordene ‘Kiss Kiss Bang Bang’, som jeg så på en italiensk filmplakat, er kanskje den korteste oppsummeringen tenkelig for den grunnleggende appellen ved film», sa den kjente filmkritikeren Pauline Kael.

Shane Black står bak noen av de morsomste action-filmene de siste tyve årene: De to første ‘Lethal Weapon’, ‘The last boy Scout’ og ‘The long kiss goodnight’. Ingen av dem har noen dypere mening utenom en elegant bruk av film- og genrekonvensjoner. Likevel gir de et skikkelig rush.

Kiss Kiss Bang Bang‘ har manus og regi av Black. Om den ikke klarer å beskrive den grunnleggende appellen ved film, mistenker jeg at den er et konsentrat av hva bakmannen synes er tøft.

Historien om tyven som flykter inn på en audition og spiller en kjeltring mer overbevisende enn noen skuespiller renner over av idéer, humor og uventede vendinger. Utrolig nok flyter det hele godt også, med gode skuespillere og en regissør som har det morsomt. Kjennskap til genre-konvensjoner er nesten en nødvendighet i meta-labyrinten plottet utvikler.

En av scenene som har festet seg for meg fra ‘Lethal Weapon 2’ er biljakten hvor en sjåfør blir halshugget av et surfboard. Nihilistisk, svart humor er noe alle Shane Black filmer har felles. Det er haugevis av øyeblikk i denne filmen hvor jeg tenkte ‘De kan ikke si eller gjør det’. Men det kunne de.

Resultatet er at jeg sitter igjen med følelsen av å ha spist et stort, deilig junkfood måltid hvor jeg på slutten aner en skjemt lukt av dressingen, og derfor frykter at det blir et par dager med do-flying. Vanligvis har jeg liten sans for moralsk filmkritikk, men jeg tror mange vil synes at Shane går alt for langt for å skape uventede situasjoner.

I filmen henvises det stadig til en hardkokt pulp-detektiv. Jeg minnes et par serier med pocketbøker jeg leste i ungdommen, Larry Kent og Nick Carter. Begge var tøffere enn toget, forholdt seg kynisk til alt de opplevde, ble jevnlig torturert (men tok grusomt igjen) og visste hva de måtte gjøre for å få damene til å gjøre som de ville. Tonen i Shane Blakes filmer er av samme type, litt mindre sentimental enn mange andre mannfolkfilmer.

Jeg må innrømme at jeg elsket ‘Kiss Kiss Bang Bang’, men frykter at jeg en dag vil brenne i helvete for filmsmaken min.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: