Ord om hjemmehjelp

Republikanerne i USA fikk sakte men sikkert alle til å kalle arveavgift for dødsskatt. Alle som er for det siste må være kalde og uten menneskelige følelser. Ved å endre ordet ble den politiske dagsorden endret. Å diskutere arveavgift rasjonelt var ikke lenger mulig.

På 80-tallet begynte Høyre å kalle progressiv beskatning overtidsskatt. Alle som var for dette hørtes ut som arbeidssky individer uten sans for folk som tok i et ekstra tak. Resultatet var en tidsstemning der skatteletter sto høyt i kurs og flere års misforståelser om hvordan skatten i Norge egentlig fungerte.

Nå prøver noen medier og politikere hardt å etablere uttrykket stoppklokke-omsorg i diskusjonen om eldrepolitikk. Begrepet er følelsemessig ladet og sier lite om de valgene kommunepolitikerne må ta for å lykkes, men det gjør seg flott på en avisside. Det selger som pokker.

Alternativet til manipulerende språkkonstruksjoner er å diskutere realiteter. Hvor mye penger er nødvendig for å gi den eldreomsorgen vi ønsker? Hvordan vet vi at pengene gir de resultatene brukerne vil ha? Hva skal en hjemmehjelp gjøre? Hvordan skal vi skaffe nok hjemmehjelpere?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: