Ideologi er noe annet enn idealisme

Drusilla begynner å angre på sin etterlysning av ideologi i politikken etter å ha sett hva generasjon Y, representert ved SVs Audun Lysbakken, disker opp med i samfunnsdebatten. Men hva er det egentlig de ranke og rene i sosialistpartiet byr oss?

Ingen kompromisser, ekstreme forslag, sterke følelsesbaserte argumenter og en politikk bygget på personlig overbevisning går under merkelappen idealisme i min bok. Ideologi ser mot fremtiden med realisme og et helhetssyn som er åpen for forhandlinger for å oppnå resultater.

Konsekvensen av manglende ideologi i regjeringen er lett å få øye på i kulturbudsjettet. Mer penger skuffes inn, men de drysses over alle formål. For meg er fordelingen av penger viktigere enn mengden i vurderingen av en politikk. Det finnes det ingen store linjer hos Giske.

Demonstrasjoner mot å sende fly til Afghanistan og å trekke ut soldater er rene protester bygd på luftig retorikk. En plan som ser fremover til en varig fred er fraværende i SVs protestfraksjon. Det er forskjell på å skrive resolusjoner og sette ut i livet en politikk.

Idealisme er ideologiens evneveike lillebror: Ivrig, rørende, kan få deg til å tenke, ofte irriterende, men det er ikke en du ville overlate styringen av landet til. Det gjelder både på høyre- og venstresiden i politikken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: