Utviklingsland kan gjøre mye selv

Handel mellom utviklingsland kan være vel så viktig for en gunstig økonomisk utvikling blant verdens fattige som tilgang til markeder i USA, EU og Norge. Foreign Affairs har en interessant samling artikler om forhandlingene om nye handelsregler. De viser frem en lang rekke sider ved de pågående diskusjoner om fremtidens verdenshandel. Jeg festet meg særlig Peter D. Sutherlands artikkel om vanlige misforståelser:

«Hvis handelsforhandlinger var tuftet på rasjonell analyse av økonomiske interesser, ville de vært mye enklere å arrangere og avslutte… Nøkkelen til å sikre at man endre opp med noe verdifullt er å skille begrensede politiske agendaer fra en bredere allmenn interesse.»

Norge har inntil det absurde konsentrert seg om hva som er viktig for en næringsgruppe i Norge, bøndene. Spørsmål om hva som tjener befolkningen som helhet og fattige land kommer helt i bakgrunnen. I beste fall skyves de frem som vikarierende argumenter: «Egentlig vil alle ha gode norske varer fremfor utenlandsk skræp» eller «U-land vet ikke hva som er bra for dem».

Innsikten at handel mellom utviklingsland kan bidra til en bedre utvikling bekrefter nytten av friere handel landene i mellom, men det sier også noe om at fokuset om at Norge er slemme ved å stenge varer ute er feil. Sant, men ikke så viktig i den store sammenhengen.

Det positive i innsikten er at økonomisk suksess ikke nødvendigvis er helt avhengig av rike lands skalting og valting med toll, subsidier og bistand. Utviklingsland selv kan legge grunnlag for en bedre utvikling ved å bygge ned handelshindringer i nabolaget. Så vil det sikkert hjelpe at det blir aktivt oppmuntret til det i bistandspolitikk nasjonalt og i interenasjonale institusjoner (som WTO og Verdensbanken).

Problemet er at slike krav fort vil avsløre at interessene til utviklingsland ikke er så felles som blokkene i forhandlingene i dag kan gi uttrykk for. Konflikten mellom rike og fattige land tilslører sannsynligvis konkrete utfordringer landene i mellom i Afrika, Asia og Sør-Amerika.

Norges bidrag må være å legge trange næringsinteresser til siden og se de store perspektivene. Istedenfor å opptre i enda en kunstig blokk for liksom å fremme felles interesser, må vi stå for en handelspolitikk som er mer ideell og rasjonell.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: