Likheten mellom Kate Bush og Dr Who

Etter hvert som jeg graver meg lenger inn i DVD-boksen med siste sesong Dr Who blir jeg stadig mer imponert. På Ipoden er det ‘Aerial’, Kate Bushs nye album blir kjørt seg mest. Så hva nytt kan jeg si om disse to favorittene…?

Rett og slett påpeke alt de har felles:

  • Begge to tok en nesten 15 år lang pause. Avskjeden før årets produksjon var langt fra spektakulær. Doctor Who hadde gått fra å være en institusjon til å bli stadig mindre relevant. En kort oppliving på 90-tallet ble kvelt etter en pilot. Kate Bush leverte en av sine svakere plater før hun gikk i dvale. Suksessen når comebacket endelig kom var langt fra sikkert for noen av dem, til tross for en kjernegruppe av ivrige fans.
  • En grunn til at pausen kanskje var grei nok er at Kate Bush og Dr Who er blottet for ironi. Teatralsk heliumstemme i gjennomproduserte konseptalbum skriker gravalvor og 70-tallet. Humoren i Dr Who er barnslig og rett frem, en mulig grunn til at en kamerat syntes at den virket mindre treffsikker enn morsomheter i de beste amerikanske seriene. Ironi er fortsatt gøy, men den er langt fra like dominerende som for 10 år siden.
  • Underholdning blir druknet i amerikansk kultur. Dr Who og Kate Bush er erke-britiske. Å reise rundt i tid og rom i en telefonkiosk kunne aldri skjedd i science fiction fra Hollywood. Klipperytme, temaer, humor, skuespillere gir en følelse av engelske landsbyer og grønne jorder. Jeg klarer ikke å nagle det britiske til Kate Bush der i samme grad, men likevel gir ‘Aerial’ assosiasjoner av samme typen. Britiskheten gir en annen timing og stemning enn noe som har drevet over Atlanteren.
  • Musikken og historien er forankret i det hverdagslige. Jeg tror det kjedelige er i ferd med å bli trendy (se også ‘Medium’). Eventyrserien har mange fantastiske innslag, men det blir hele tiden satt opp mot Rose’s ‘common sense’ og drabantby-bakgrunn. Kate Bush har alltid beskrevet feminine erfaringer i tekstene sine, men denne gangen i ekstrem grad. ‘Mrs Bartolozzi’ med sitt refereng om vaskemaskiner er prøven på hva du vil synes om ‘Aerial’. Meg traff den mer direkte følelsemessig enn noen annen sang siden Eminems ‘Bonnie and Clyde ’97’.
  • Både Dr Who og Kate Bush er eksentrikere, inntil det irriterende. Resultatet er at de som ikke liker dette sannsynligvis hater det. De som liker det, elsker det. Mange har latt seg inspirere, men originaler av denne typen er det vanskelig å sette en merkelapp på. De er mer sine egne genre som andre kan hente materiale fra.

Begge har blitt kritiker- og publikumssuksesser i England, men kanskje noe mindre i Norge. Så er det noen andre overlappende fan av disse to eller er det bare meg?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: