Kapitalistene og været

Pengefolkenes talerør i Norge, Dagens Næringsliv, har i dag 8 sider med artikler om konsekvensene av klimaendringer (ikke tilgjengelig på internett). I tillegg oppfordrer avisens faste kommentator på ledersidene, Kjetil B. Alstadheim, til å redusere utslippene:

”…verden har tid, men bare litt. De neste 20 – 30 årene kan bli avgjørende for hvor dramatiske klimaendringene blir. Hvis verden lykkes med omstilling til ny teknologi, kan vi slippe unna med klimaendringer det er mulig å håndtere. Hvis ikke, kan det bli langt verre.”

Oppslaget fikk meg til å tenke på at det mest innflytelsesrike liberalistiske magasinet i verden i dag, Economist, i flere år har tatt global oppvarming som en selvfølge. De har også vært flinke til å trekke frem skeptiske røster, men kritikk fra magasinet har vel så mye vært rettet mot idealister som ikke klarer å skille mellom skitt og kanel når det gjelder hva som er nyttige tiltak.

I forbindelse med klima-toppmøtet i Montereal før jul hadde Economist en ypperlig oppsummering av status for klimaforskningen. Konklusjonen fra kapitalismen og globalismens fanebærere var klar (og har sannsynligvis inspirert Dagens Næringsliv til deres artikler): ”At klima blir varmere virker nå klart. Og selv om styrken på fremtidig oppvarming fremdeles er uklar, så er menneskelig aktivitet den mest sannsynlige årsaken.”

La oss derfor legge debatten om klimaendringer er reelle og hva som forårsaker den foreløpig bak oss, mens vitenskapen pusler videre med å skaffe mer data og bedre modeller for å forstå været. Når kapitalistene ser at det skjer, er det på tide å bruke konklusjonene i utformingen av politikk. Resultater fra vitenskapen vil bestandig være belemret med usikkerhet. Informasjonen vi har nå er mer enn nok til å si at risikoen ved å vente på flere resultater før vi setter i gang ambisiøse tiltak, er for stor.

Problemet er når debatten blir en konkurranse i å være mest for miljøet. Med et enormt behov for å redusere utslippene er det viktig å bruke ressursene på de riktig områdene. Hvert enkelt tiltak må settes opp mot hverandre. Ut fra rasjonelle prioriteringer må det tas avgjørelser om hvor støtet skal settes inn.

Internasjonale avtaler er bare et rammeverk. De tiltakene som finner frem til bedre teknologi er viktigere enn at Norge får litt renere kraft ved gasskraftverk. Strenge begrensninger på utslipp er helt nødvendig for å finne frem til bedre former for rensing.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: