Mord, mystiske bøker og studievenner

Alle thrillere behøver ikke å være ‘Da Vinci-koden‘ for å være bra. Bestselgeren er flink til å drive handlingen fremover, men ellers er den til tider pinlig dårlig skrevet av en forfatter som allerede har flere bøker bak seg. Teoriene er gammelt nytt. De blir bedre forklart ved etter å ha søkt etter ‘gnostic‘ på internett eller lese Umberto Ecos ‘Foucaults pendel‘.

The rule of four‘ av Ian Caldwell og Dustin Thomason er en langt bedre bok. Har noen først blitt sammenlignet med ‘Da Vinci-koden’ er det imidlertid lett å bli skuffet når første mord skjer en tredjedel inn i boken og at eneste action er paintball i korridorene under Princeton-univeristet. For all del, les ikke bak på den norske utgaven. Beskrivelsen er både misvisende og røper for mye.

Den akademiske gåten er langt mer solid og intellektuelt tilfredsstillende. Under lesingen var jeg ikke klar over at den mystiske renessanse-boken ‘Hypnerotomachia‘ virkelig hadde eksistert. En rikt illustrert erotisk bok med en symbolmettet fortelling skrevet av en anonym forfatter som man finner navnet til ved å løse en kode, setter fantasien i sving. Og det er før thriller-forfatterne begynner å spekulere i hvorfor boken ble skrevet!

Nå lager riktignok Joscelyn Godwin, den engelske oversetteren og eksperten på okkultisme i renessansen, hakkemat av spekulasjonene til hovedpersonene i guiden ‘The real Rule of Four’. Boken gir en underholdende innføring i teoriene om ‘Hypnerotomachia’ i akademia, samt andre beslektede temaer. Likevel har Godwin stor respekt for boken: «Det faktum at det [kodene i boken] er en utmerket idé og dyktig gjennomført, gjør det ikke det minste sant.»

Forholdet til venner og intensiteten hovedpersonene viser i akademiske studier er imidlertid kjernen i ‘The rule of four’. Det er nesten bra nok til å bære boken alene. Mord og en mystisk bok hever en allerede engasjerende historie. Hvor anstrengte litterære gåter er blir tydelig når fortellingen har mer dybde. I ‘Da Vinci-koden’ blir man så fort kastet inn i en ny krise at det er vanskeligere å merke at ingen kunne ha laget eller løst rebusen på en fornuftig måte.

Mitt største kompliment er at guideboken ble kjøpt på impuls dagen etter at jeg var ferdig med ‘The rule of four’ og at mitt nyttårsforsett nå er å lese flere bøker i 2006. Hadde ikke forventingene mine blitt feil innstilt av hvordan boken blir solgt, hadde det tatt enda kortere tid under lesingen før jeg var hektet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: