Filmåret 2005

Fjorårets liste (for 2004) ga mange ‘når så jeg egentlig denne?’-spørsmål, derfor begynte jeg å notere allerede i januar. Folk snakker hele tiden om at alt var så mye bedre før, men jeg har ikke det minste problem med å fylle listen.

Tre filmer som ikke kom med, men som må nevnes:

  • Ambisjonen og anslaget i Tommy’s Inferno er så bra at jeg har dårlig samvittighet for å ikke anbefale den klarere.
  • Bride & Prejudice er en fin introduksjon til Bollywood. Denne og Oldboy er vel de jeg har sett flest ganger på DVD i år. Og for de som lurte, koreaneren var med på fjorårets liste.
  • Litt dårlig med Bollywood på listen dette året, men jeg klør etter å kjøpe Sarkan.

Tre filmer som var langt dårligere enn de hadde rett til å være (min hall of shame-liste) er Fantastiske fire, Ring 2 og Revenge of the Sith.

Også i år blir det 20 filmer, listet sånn omtrent i rekkefølge for hvor bra jeg synes de er. Kriteriet for å være med i vurderingen er at jeg så den i 2005. Det fører til en temmelig gammel film på listen og et par som ikke har hatt premiere enda.

For å sortere det litt mer kan vi vel si at plassene 11 – 20 er filmer som jeg fant usedvanlig vellagete og underholdende. 1 – 10 er i tillegg interessante ved at de gir uttrykk for en klar filosofi og ga meg noe å tenke på.

20. Tolken
Mange har gitt denne pepper for å være nedlatende og gammeldags, men jeg så mye godt og solid thrillerhåndverk. Den kom derfor foran den liknende ‘The constant gardener’ som skuffet med kunstige regigrep og en forutsigbar fortelling, til tross for gode skuespillerprestasjoner.

19. The Nest
En fransk action-perle. Den er langt bedre enn regissørens første Hollywood-film og ny-innspillingen av Carpenters ‘Assault on precinct 13’. The nest har likhetspunkter med begge.

18. Kontroll
En ufattelig kul ungarsk film som dessverre gled ned på listen etter hvert som andre sterke filmer dukket opp. Å oppdage noe så skranglete og kult i ung alder gjør at du blir hektet på eksotiske filmland for livet. Oppsummeringen min lød: ‘Budbringeren’ møter ‘Amelie’ som fortalt av regissøren til Donnie Darko.

17. Sinus
Alle sier at dette ikke har vært et stort år for norsk film. Mulig at klassikerne ikke har kommet på rekke og rad, men flere talenter har laget ting som gjør meg sikker på at vi har store ting i vente. Nullbudsjett film med stor overbevisning.

16. Pride and Prejudice
Austen-puristene klager på for moderne språk, realistene liker ikke kameratriksene og mange irriterer seg over Keira Knightley. Jeg synes kostymedrama sjelden har vært så underholdende.

15. Kung Fu Hustle
Moro destillert og tappet på kinolerret.

14. Kiss Kiss Bang Bang
Godt å vite at det fremdeles kan lages så underholdende actionkomedier. Ellers er det en utdødd kunstart. Skuffelsen går på et filmselskap som ikke pushet den frem i rampelyset og et kinopublikum som ikke kjente sin besøkelsestid.

13. Sin City
Robert Rodriguez har hatt en spesiell plass i hjertet mitt siden El Mariachi. Jeg ser til og med Spy Kids med glede. Han har klart å ta med seg entusiasmen fra nullbudsjettfilm til storproduksjoner. Selv om Sin City har sklidd nedover på listen min er den på plass i samlingen så snart en DVD med mer ekstramateriale blir sluppet.

12. Narnia
Denne var temmelig nær å havne høyere opp. Jeg synes det er ganske eksepsjonelt hvor mye realisme som er tilført en bok med store svakheter. Symbolikken er også ganske fascinerende.

11. Serenity
Mitt fan-hjerte tilhører Joss Whedon, men en ellers fantastisk science fiction-film oppfyller ikke kriteriene for å havne blant årets 10 beste, at den ga meg noe å tenke på.

10. Night Watch
En av de få filmene som har steget på listen. Grunnen til at den hoppet opp var en spennende verden, god teknikk og at jeg virkelig har lyst til å se den om igjen. Den har nok ingen dypere mening, men jeg tror det er mer å finne her ved et gjensyn.

9. 3-iron (Tomme Hus)
Kim Ki-Duk er årets koreaner. En treffsikker estetikk og naivitet skjuler ofte kynisme. En nytelse og en utømmelig kilde for meditasjon.

8. Capote
Sånn skal en biografisk film lages! Fokuser på en avgrenset historie, lag et godt manus, få inn en god regissør og fyll opp til kanten med gode skuespillere. Her er det nok etiske dilemmaer og gåtefulle karaktertrekk til å sette i gang utallige diskusjoner over en flaske rødvin.

7. I heart Huckabees
Et kaos av preteniøse påfunn, synes noen. For meg var filmen hysterisk morsom, samtidig som den hang sammen på et følelsemessig plan. Derimot skal jeg ikke gi meg i kast med noen tolkning. Det får ligge til en med doktorgrad i filosofi.

6. Land of the Dead
Jeg er langt fra en zombie-fantast, men denne filmen traff meg. Action, science fiction og grøsser utført overraskende stilrent fra en gammel mester, støttet opp av ram satire. Helter, skurker og zombier glir ganske mye over i hverandre, noe som gjør det moralske landskapet sammensatt og interessant.

5. Broken Flowers
Coffee and Cigarettes var en poengløs studentfilm, men med Bill Murray på laget traff Jim Jarmusch tonen. Gode skuespillere, et passende slentrende og poengfylt manus skapte ekte amerikansk independent-følelse på Hollywood-gir.

4. Vinterkyss
Sara Johnsens debutfilm vil ha bedre holdbarhetsdato enn mange av de siste årenes norske storsuksesser. Til tross for to feilgrep (Hallelujah og Joners bart) er dette en film som visste akkurat hvor den ville.

3. Vår, sommer, høst, vinter og vår
Samme regissør to ganger på samme ti-på-topp-liste tror jeg ikke kommer til å skje så ofte. Kim Ki-Duks noe eldre film er mer jevn og variert enn Tomme hus. Overhørt på filmen: «Han myrdet ikke konen sin, gjorde han vel?» «Nei, det kan jeg ikke tro.» Til tross for at det var temmelig opplagt. Filmen er så vakker og hovedpersonen så sympatisk at to publikummere lurte seg selv til å tro at han var uskyldig.

2. Edukators
Denne tyske filmen er kanskje litt vel didaktisk, men så underholdende og godt laget at den strekker seg mot toppen av listen. Viktigst, den består magefølelse-testen: Den er den eneste jeg har sett to ganger på kino i år.

1.A history of violence
En grøsser-regissør fokuserer alt talentet sitt inn i en genre-film. Ved første øyekast kan det se enkelt ut, men både subtile og overtydelige følelser gjør situasjonene gjenkjennelige og absurde. Filmen gir et innblikk i hvordan vi forholder oss til vold, som samfunn og enkeltmennesker, som gir ny innsikt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: