Guttefilm for jentene

Produsenten James Schamus av det som mange journalister sleivete kaller homsewesteren ‘Brokeback Western‘, visste akkurat hvordan filmen skulle selges inn til kinopublikummet. Til regissør Ang Lee fortalte han at den ville markedsføres mot en spesifikk gruppe. «Selvsagt,» sa Ang Lee, «til det homoseksuelle publikummet.» «Nei,» svarte Schamus, «til kvinner.»

I Japan er det en egen tegneseriegenre rettet mot jenter om kjærlighetshistorier blant homoseksuelle menn (yaoi manga). Teorien går ut på at de som leser dem vil lese om forhold de ikke kan delta i uten å føle seg truet. Forholdet i ‘Brokeback Mountain’ truer derimot to ekteskap, men det ser ikke ut til å stoppe publikum og kritikere i USA. Til noen fordomsfulle amerikahateres skuffelse går filmen bra og har skapt liten oppstand blant kristne.

Jeg stoler på regissør Ang Lee, men hadde et par betenkeligheter i forhold til filmen på forhånd:

  • Oscar-agn, som så tydelig er bygd for å bli mottaker for statuer til kaminhyllen, har en tendens til alltid å skuffe meg.
  • Å gjøre homoseksuelle cowboyer til en gimmick, holder ikke. Det måtte være en engasjerende historie uavhengig av den seksuelle legningen til karakterene.

Filmen lever opp til forhåndsomtalen. Av regissørens tidligere filmer gir ‘Sense and Sensiblity‘ den klareste føringen for hva som er i vente. Jane Austen-ironien er selvsagt borte, men den litt avmålte engelske måten å betrakte verden på ligger under. Av filmer fra andre regissører ligner kanskje ‘Remains of the day‘ mest.

Nå vises det riktignok diskret, men samtidig tydelig, hva dette dreier seg om i første sex-scene, men fokuset ligger på hvordan cowboyene lever livet sitt over de neste 20 årene. Personlige valg føles som en vel så stor del av tragedien som samfunnets fordommer.

Heath Ledger og Jake Gyllenhaal i hovedrollene gjør en fantastisk innsats. Dette er en film hvor det er lett å se forskjellen fra produksjoner hvor skuespillere blir satt til å gjør en jobb, i motsetning til her hvor de får spillerom til å utfolde seg.

Håndverksmessig har jeg ikke en ting å innvende. Tempoet er sakte, men filmen har den helt riktige rytmen.

Problemet er at ‘Brokeback Mountain’ ikke består magefølelse-testen min: Jeg kommer ikke til å se den om igjen eller kjøpe den på DVD. Til tross for en dårlig femmer på terningen, anbefaler jeg trygt filmen til alle som ikke allerede føler en brennende lyst til å skylle hjernen i ‘Transporter 2‘. Dokumentet filmåret 2006 blir hermed opprettet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: