Døden banker på

I den japanske tegneserien ‘Bleach‘ blir noen døde mennesker til Hulinger. Monstrene går et skritt videre i forhold til spøkelser. Istedenfor å rasle med lenker og gå gjennom vegger, dreper de mennesker.

Heldigvis finnes det Sjelesankere som sørger for at hulingene ikke går helt amok. En av dem, Rukia, overlater noen av kreftene sine til gutten Ichigo for å komme ut av en knipe. Hun angrer snart, til tross for at Ichigo har store krefter. Oppdragsgiverne hennes misliker nemlig sterkt at hun samarbeider med en dødelig.

Hulingene er uformelige monstre som beveger seg i usette sprekker bak vår egen virkelighet. Noen ganger stikker de stygge hodene deres ut. Hver enkelt har sin egen personlighet gjennom form og skumle masker. Utformingen kan minne om demonene i ‘Chichiro og heksene’.

En fascinerende mytologi, tydeligvis bygget på japansk tradisjon, bygges ut. I forhold til mye annen manga forklares bakgrunnen for historien godt. Ikke bare er de fleste hovedpersonene (i hvert fall i første del av serien) fra vår verden, skaperen Tite Kubo har også tenkt gjennom hvem Sjelesankerne er.

Tegnestilen gir hver karakter klare og interessante trekk. Designet er av typen tynne mennesker bygd for action. Alt som kommer gjennom sprekker til vår verden har et lettere surrealistisk preg. Synd at forfatteren aldri gir karakterene samme dybde som verden. Et par særegenheter blir definert, så hoppes det videre til neste slåsskamp.

Fortellingen er tegnet i en forholdsvis realistisk stil med små komiske mellomspill i en mer cartoony strek. Den japanske humoren krever litt tilvenning. Pinlighet, store følelser og hva som er politisk korrekt virker ganske fremmed på meg, men det blir ikke sjenerende.

Helt til nærmere bok 10 (så langt serien har kommet foreløpig på engelsk) klarte ‘Bleach’ å unngå en tabbe mye manga fort forfaller til. Istedenfor å bygge ut historien, blir serien en serie med stadig mer absurde karakterer som konfronterer hverandre i endeløse slåsskamper.

I bok 8, Fjorten dager for konspirasjon, går Ichigo og vennene hans inn i Sjelenes Samfunn, området av det hinsidige hvor Sjelesankerne holder til. Monstre virker ikke så skumle lenger når de er en del av en allerede fantastisk verden.

Antallet nye karakterer som blir introdusert er formidabelt. Tempo i fortellingen blir stadig lavere og består av korte dueller, istedenfor de langt mer interessante konfrontasjonene med hulingene.

Faresignalene om en kjedeligere serie er der, likevel vil jeg fortsette å følge med noen bøker til for å se om en svært variert og vellykket tegneserie finner igjen den underholdende balansen den hadde fra starten.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: