Filter: Magasinkrigen ruller frem troppene

Fordelen ved å lese gode magasiner er et perspektiv som går utover halsingen etter å være først ute. Både etermedia og aviser mister litt overblikk ved å redigere sammen nyheter opptil flere ganger om dagen.

Etter helgebilagsstormen kommer nå bølge nummer to i en norsk magasinfeber. Ny Tid lanserte sin nye profil på fredag, Memo fra Dagbladet kommer snart og jammen planlegger ikke andre mediahus å kaste seg på med ukesutgaver også. I tillegg må Morgenbladet sies å være i samme markedet. Lørdagsutgaven til Klassekampen vil gå fra samme budsjettet for min del. A-magasinet og tabloidvedleggene selges ikke separat, og er derfor ikke med i denne konkurransen.

På fredag måtte jeg tråle en del butikker før jeg fant Ny Tid, så Damm har fremdeles en jobb å gjøre for å få full distribusjon. Jeg leste ikke avisutgaven som SV-kjempene gråter over, men positivt innstilt til magasinet.

Mitt viktigste krav til et magasin er lange artikler som går i dybden og overrasker med informasjon jeg ikke ellers ville lest. Stoffet behøver ikke nødvendigvis være så fordømt avslørende. Mye gravende journalistikk begynner å bli irriterende insisterende. La oss se i øynene at det er begrenset hvor mange konspirasjoner et land på 4 millioner kan romme.

Tre av artiklene i ukens utgave er i genren ‘vi spurte og fikk ikke svar’: Støtte til Sri Lanka, fangetransport og Midt-Østen-dokumentene. Alle sakene er interessante, men endeløse lister over uvillige intervjueofre er ikke nødvendigvis avslørende journalistikk. ‘Ny Tid følger saken videre i neste uke’ står det i slutten av Midt-Østen artikkelen. Det styrker meg i mistanken om at de strekker stoffet lenger enn det er dekning for. Likevel, Perspektiv-delen virker lovende.

Debattsidene har en enkel, tekst-tung lay-out som appellerer til meg. Artiklene bærer litt preg av å være leserbrev i første nummer, men jeg har stor tro på at debattredaktør Martine Aurdal får opp temperaturen i interessante diskusjoner fremover.

Merkelig at en av åpningsnummerets mest spennende kommentarer ikke endte opp i denne delen. Aslak Nore starter med en setning som oppsummerer min holdning ganske perfekt: «Det var like galt å gå til krig mot irak som det er riktig å fortsette okkupasjonen». Det tyder på at magasinet ikke vil være venstreside-ortodokst.

Seksjonen kalt Nye Tider virker litt retningsløs, men det er svært positivt at man finner det verdt å satse på egne sider viet teknologi og vitenskap.

Første del, Agenda, er tilnærmet verdiløs. Her kommer det en rekke korte og tilfeldige nyhetsmeldinger. Dette er garnityr og passer ikke som innledningen til magasinet. Det faller for mye mellom to stoler, hverken langt eller kort nok til å engasjere.

Den siste delen, Gaid, viser at småstoffet kan gjøres bra. Redaktør Øyvind Holen klarer å sette sammen kultur og underholdning på en måte som for første gang overbeviser meg om at temaene passer sammen. Et redigert radio- og TV-program er en dristig og god idé.

Billedbruken har blitt påtalt i en del andre omtaler. De er litt som i denne bloggen, tilfeldig valgt ut for å live opp litt.

Foreløpig er ikke Ny Tid bra nok til å få meg til å abonnere. Tidsbudsjettet mitt tillater kun ett magasin i tillegg til Aftenposten, Dagens Næringsliv og Morgenbladet. Lørdagsutgaven av Klassekampen føles som bedre valuta for pengene. Likevel kjøper jeg Ny Tid de nærmeste ukene for å støtte tiltaket, så vurderer jeg magasinet på nytt ut i mars når Memo er på vei.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: