Lever i en drøm

En av mine sterkeste kino-opplevelser var Kun en formalitet. Gérard Depardieu spiller en forvirret mann uten hukommelse som blir forhørt av Roman Polanski. Stemningen på den forfalne politistasjonen er drømmeaktig og paranoid.

Når bitene faller på plass til slutt satt jeg bokstavelig talt og ristet i kinosetet. For å kontrollere om det bare var fyllenerver på min første og eneste filmfestival i Haugesund, så jeg den om igjen i Skien. Reaksjonen var nesten like sterk, til tross for at jeg visste akkurat hva som ville skje.

Filmer som dukker ned i underbevisstheten og vrenger det ut i bilder på lerretet på denne måten er nesten en egen undergenre. Eksempler på andre titler som hører hjemme der: Lost Highway, Mulholland Drive, Jacob’s Ladder, Donnie Darko og A tale of two sisters.

For å henge med er det viktig å la seg rive med. Det er viktige er at det henger følelsmessig på greip. Logikken kommer i andre rekke. Som Gustavo Leopoldo sier om ‘Kun en formalitet’ på IMDB: «Den er den typen film som må sees to ganger for å få med seg alt… Jeg var forbløffet over å oppdage hvordan den virket på følelsene mine som om en del av meg hadde forstått handlingen helt allerede første gangen.»

Dessuten bør puslespillet være så komplisert at ikke alle bitene kommer helt på plass. Løsningen om at ‘Alt bare var en drøm’ blir for enkel. Bildene fra underbevisstheten må henge sammen med virkeligheten. Disse kravene klarte ikke Naboer helt å oppfylle for meg, derfor ble jeg skuffet.

Spider Forest vist under Cinematekets Korea-festival hører absolutt hjemme i denne genren. Hovedpersonen våkner opp i skogen med hukommelsestap utenfor en hytte hvor to personer er myrdet. Deretter faller han inn i en surrealistisk verden av minner, virkelighet og fantasier som tvinger han til å konfrontere seg selv.

Overraskende mange elementer fra filmene listet opp over er tatt i bruk. Det er mulig jeg begynner å kjenne genren for godt. Konstruksjonen virker for beregnende og velkjent, men når den kommer til slutten er den følelsesmessige uttellingen ganske bra. Akkurat passe med spørsmålstegn blir stående igjen.

Regissør Song Il-gon viser sitt talent enda tydeligere i The Magicians. Et rockeband møtes på en bar ute i skogen på årsdagen for gitarspillerens selvmord. I drømmelik atmosfære ser vi gjenforeningen med tilbakeblikk mens spøkelset av den døde jenten og en snowboardkjørende munk svinser rundt.

I et påfunn som kunne vært Lars von Trier verdig, blir det hele vist i en tagning uten klipp. Vanskelighetsgraden er langt høyere enn i Hitchcocks Rope. Følelsemessig legger denne filmen seg bedre på plass enn den har noen rett til med en cheesy sang som avslutning. Når The Magicians i tillegg har en god porsjon lavbudsjett-sjarm er jeg solgt. Det ser ut til at alt er tatt opp på en riveklar hytte ute i skogen.

Opprinnelig var filmen planlagt i et kortere format. Jeg skulle ønske regissøren hadde klart å begrense seg. Med halvannen time blir teknikken litt påtrengende og historien litt for overflatisk. I et annet format kunne den gått fra å være bra til fantastisk. Uansett er Song Il-gon et navn å følge med på.

La meg til slutt slenge med en film jeg endelig har fått sett, den japanske animen Perfect blue. Tilfeldigvis passer den bra sammen med de andre filmene.

Popsangeren Mima går over til en karriere som skuespiller. På veien dit begynner hun å miste seg selv i alle de ubehagelig valgene hun må ta eller presses til for å lykkes. Hva som er fantasi og virkelighet blir stadig vanskeligere å finne ut av både for Mima og publikum.

Egentlig er denne filmen nesten for enkel å finne ut av på slutten, selv om det har vært mye forvirring på veien dit. ‘Perfect blue’ går også ‘Naboer en høy gang når det gjelder spekulativ seksualisert vold, uten å bli alt for eksotisk. Egentlig føles den mer vestlig i uttrykket en det meste jeg har sett av japansk tegnefilm.

Alt i alt et godt og forfriskende innslag til genren som dyrker underbevisstheten og det surrealistiske.

Noen andre forslag til interessante filmer av denne typen?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: