Den gode, den dårlige og den oppbyggelige

Sammenligninger med Todd Soldonz gjorde at jeg holdt meg unna Me and You and Everybody We Know. Han er en fyr som bør beundres for evnen til å provosere, men det hele blir litt slitsomt i lengden. Flere plasseringer på årets beste lister gjorde at jeg til slutt lusket meg inn på filmen.

Dette var gøy og bra. En avslappet samling historier om ganske alminnelige snurrige mennesker. Her er det også noen velrettede spark til fordommer og tilvante holdninger, men de er gjort med et glimt i øyet og med sympati for hovedpersonene. Latteren føles mye bedre enn i en Soldonz-film, uten å miste skarpheten.

Regissør Miranda July er performance artist, så jeg fryktet en forferdelig slitsom og pretensiøs affære. Her har hun imidlertid tatt med seg akkurat nok fra andre kunstformer til å tilføre idéene og det visuelle litt ekstra energi. Eneste irritasjonsmomentet er et soundtrack som høres ut som en sliten miks av amerikanske independent-filmer fra 90-tallet.

Alvorlig moro som har et akkurat passe skjevt blikk på virkeligheten for meg.

Min tålmodighet med tåket plot, usammenhengende actionscener og uendelig filosofering er ganske stor i japansk tegnefilm. Å løfte hele teknikken til levende film faller på trynet, i hvert fall i Casshern.

Anime sparer ofte penger ved å være oppfinnsom i billedutsnitt, frosset action og bevegelse i kamera. Estetikken kan være spennende, selv i ganske påkostede prosjekter. Levende film er et eget medium og man må vite akkurat hva man gjør for å få det til å fungere.

Nå er det ganske mye pent å se på i blandingen av skuespillere og 3D-grafikk. Historien har et ekko av noe som kunne være interessant. Til tross for at jeg synes filmen er dårlig, var den verdt å se for sin erke-japanske stil.

Ambisjonene er så tiltalende at jeg kaller ‘Casshern’ et sympatisk mageplask.

Thirteen days er en godt laget thriller fra Cuba-krisen. Gode skuespillere og en drevne håndverkere har laget en lærerik film. Og det er kanskje noe av problemet. Jeg føler at den passer bedre i en skoleklasse enn som kveldsunderholdning, til tross for min store interesse for perioden.

Flere andre filmer om amerikansk politikk fra 60-årene har engasjert meg langt mer.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: