Selvsagt klarer Norge seg utenfor EU

Blir det mer markedsøkonomi med EU?, spør Trond i en artikkel som ser på hvordan motstandere av organisasjonen vil ordne verdenshandelen.

Selvsagt klarer Norge seg utenfor EU med en tosidig handelsavtale, fordi:

  • Vi er et rikt land. Så lenge oljen gjør at vi kan eksportere forurensing til resten av verden har vi den økonomiske makten som er nødvendig for å få gode avtaler.
  • Norge er hakket mer liberalistisk enn gjennomsnittet i EU, riktignok med selektiv proteksjonisme. Her er vi helt på linje med det eneste landet i Europa med tosidig handelsavtale, Sveits. De er faktisk enda hakket råere enn oss. Akkurat som Japan, en annen av våre nærmeste alliansepartnere i WTO-forhandlingene. Jeg ser gjerne at Norge utvikler seg mer i denne retningen.
  • Vi er flinkeste gutten i klassen til å tilpasse oss EU-regler, bedre enn medlemslandene. Det er tilfelle fordi, ikke på tross av, at vi står utenfor. Landet vårt har ikke så mange måter å innynde oss på.

Så Norge kan stå utenfor EU så lenge vi fortsetter å gjøre oss rike på å øke drivhuseffekten, fører en liberalistisk politikk og tilpasser oss uten å mukke. Fjerner vi oss fra den politikken blir det verre.

Stakkars de landene som ikke har samme økonomiske styrken. En verden med tosidige handelsavtaler har den rike verden alt å tjene på, mens de fattige vil tape. Jagdish Bhagawati (lenken går til siden jeg fant dette på, ikke første side i artikkelen) beskriver hvorfor denne praksisen, som forøvrig EU har vært en pådriver for, er så farlig:

  • Rike land kan presse en nesten hvilken som helst avtale på fattige land. De inkluderer gjerne krav om gjenytelser som ikke har noe med handel å gjøre.
  • Det undergraver respekten og muligheten for multilaterale avtaler generelt, noe EU-motstandere i andre sammenhenger er tilhenger av.
  • Et komplekst spaghetti-system av tosidige avtaler er svært komplekst og dyrt. Det bidrar til å stenge små bedrifter og økonomier ute fra verdenshandelen.
  • Kina og andre mektige land har lært dette trikset og bruker det til å knytte land i Afrika opp til dem på en måte som vil være negativ for verdenshandelen og utviklingen av menneskerettigheter.

Nå er det mange andre grunner til å bli medlem i EU, men jeg har lyst til å nevne en ting motstanderne bestandig sa i alle debatter jeg var med i. Organisasjonen vil aldri kjøre noen dumpinganklager mot norsk laks. Det har de ingen interesse av. Realiteten er at det har vært en dyr serie med saker mot Norge fra EU på akkurat dette området.

Trond og jeg kjenner hverandre forøvrig fra Skien, og det brakte frem noen minner fra EU-kampen. For eksempel er jeg husvakt nå for leiligheten til en kamerat som jeg møtte første gang i en debatt i 1992. Han representerte Nei til EU og jeg Europeisk Ungdom.

Morsomst er det å se landbruksminister Terje Riis-Johansen i media. Vi møttes Telemark rundt til debatter før EU-avstemningen. Jeg synes å huske vi hadde det ganske gøy når vi brakte sammen. Ingen av oss så noen grunn til å gjenta blødmer som man hørte selv på høyt nivå i debatten. En debatt blir morsommere og mer informativ når man slipper å protestere på detaljer, løse påstander og kan gå rett inn i den ideologiske indrefileten.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: