Archive for februar 26, 2006

Kinamat 3: Hot pot

På 90-tallet ble Mongolsk grill populært i Oslo. Denne mattradisjonen har sannsynligvis kommet til Norge via Kina. Keisere fra nord og øst har i perioder satt sitt preg på landet.

 Varianten med å steke grønnsaker og kjøtt, for så å blande resultatet med forskjellige sauser har jeg sett få eksempler på i Beijing. En annen tradisjon, hot pot, er derimot veldig populær.

DSCN0062

Utgangspunktet er en stor kjele med konstant fosskokende vann. Det kan krydres med grønnsaker, urter og chili. Jeg prøvde med en mild og en sterk variant. Deretter dyppes ingredienser av alle slag opp i vannet: Kjøtt i tynne skiver, rekeboller, kål, neper, miso, skinke og poteter. Det meste kan brukes, bare det er i biter som lar seg koke i løpet av noen minutter.

Noen av ingrediensene utfordret mine ferdigheter med spisepinner. Særlig potetskiver førte til askillige frustrasjoner og forgjeves fiskeekspedisjoner.

Ved siden av var det en sesamdip som kunne utvides med en lang rekke ingredienser etter smak, som purre, krydder og en sterk oljedressing. I tillegg ble det servert syltet kinakål og hvitløk.

DSCN0068

Høydepunktet i måltidet for meg demonstrerte ‘den som ikkje kråka kan nytte så’-holdningene til kineserne i matveien. Mot slutten fikk vi servert en suppebolle med litt olje, eddik, hvitløk og koriander i bunn. I den skulle vi helle kraften fra vannet alt det andre hadde blitt kokt i. Opp til toppen med den svake kraften og en liten skje chilivann ble en perfekt avslutning på et 2 timer langt måltid.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Kinamat 2: Snacks i hutong

Rett ved Lamatempelet er det en en samling hutong, bakgater, hvor folk bor i små hus med felles toaletter. I hvert kvartal ligger det matbutikker med grønnsaker og kjøtt. Å henge skinkesteiken utenfor huset hadde neppe falt i smak hos helsetilsynet i Oslo. Slakteren reklamerer for varene sine ved å henge det opp som til høyre i bildet.

DSCN0053

På veien mellom husene fant vi en liten butikk med et bredt utvalg av snacks. Nysjerrige spørsmål om noe fritert fisk og noen rekeboller førte til smaksprøver. Vi kjøpte med oss en pose sukker-glaserte nøtter med et hint av salt og chili, samt noen boller.

Bakverket virket som om det var laget av butterdeig og fylt med en brun masse. Makronfyll? Sjokolade? Nei, det var en søt bønnestuing. Grønnsaksmaken var tydelig når jeg visste hva det var. Så lenge ikke fyllet ble så dominerende fungerte det overraskende bra.

Legg igjen en kommentar

Hotell Karaoke

Å gaule ‘Hotell California’ foran en bar med fulle nordmenn er kanskje ikke alles idé om en vellykket utekveld. Holdningen er annerledes i Kina. Mange vil huske scenen fra ‘Lost in translation’ der hovedpersonen går med en gruppe japanere på noe som ser ut som et hotellrom for å synge av full hals. Kina har adoptert samme systemet.

Vertskapet mitt hadde blitt spurt hvordan karaoke fungerte i Norge. Hun svarte at det ikke var så veldig stort i gamlelandet. «Men hva gjør dere da når dere er ute og har lyst til å synge?» spurte kineseren. ‘Så svinger vi på seidelen igjen’ var nok ikke det han tenkte på.

Etter en innflyttingsfest med noen norske studenter, journalister og ambassadefolk var det noen som foreslo karaoke. Min eneste erfaring med offentlig sang så langt var å synge ‘Splitter pine’ i duett med søsteren min på Singstar juleaften.

Vel fremme på etablissementet kommer vi inn i en resepsjon med flere valg av rom, servering og hvor lenge vi ønsker å være der.

DSCN0029

Deretter geleider vertskapet oss gjennom korridorer med flere andre rom og selskaper, til vårt eget avlukke.

DSCN0028

Priser og servering blir avtalt fra en meny med enkel varm mat, snacks og drikke.

Så er det bare å synge av hjertets lyst. Utvalget var bra i vestlige sanger, alt fra ‘Hotell California’ (illustrert av filmen Deperado, av en eller annen grunn) via power ballads (mye 80-tallet på videoene) til ABBA. Kinersere vil nok tatt sangen litt mer seriøst, men allsang, klapping og showing er mer nordmenns stil.

Legg igjen en kommentar

Kinamat 1: Gatekjøkken

Løsningen på å unngå å være døgnvill etter en 10 timers flytur østover er å sove på flyet og hoppe over en natt. Jeg har imidelertid en tendens til å ha en litt for effektiv indre klokke. Den nekter meg å sove i andre tidsrom enn mellom 2300 til 0800. Løsningen på å bli trett nok til å sovne på flyet var store mengder rødvin; passe til å bli døsig, for lite til å være i bakrus ved ankomst i Beijing.

Matmessig begynte jeg litt forsiktig med gatekjøkken mat. Ærlig talt var 3 store retter og ris til 40 kroner langt bedre enn de fleste kinarestaurant-besøk i Norge.

For å begynne med den kjedeligste retten, så besto den av poteter, sopp, løk og paprika stekt i sesamolje. Greit nok som tilbehør, men ikke så langt unna pytt-i-panne uten kjøttet.

Favoritten min var bønner stekt to ganger. Andre gangen er retten krydret med chili, hvitløk og soyasaus. Små biter av svinekjøtt er brukt mer som krydder og smakstilsetning enn som en hovedingrediens.

Den mest spennende retten, består hovedsaklig av tørket chili. Innimellom er det biter av kylling, vårløk og sesamfrø. Blandingen er svært smakfull. Det blir litt som å spise reker: Godt, men mye rensearbeid.

I Kina tar gjerne restaurantgjestene med seg rester for bruk senere, for eksempel bein til å koke en kraft på. Pekingand ender gjerne med at du tar med deg skrotten i vesken hjem. Å gjenbruke de tørkede chiliene i en annen rett ville derfor være helt normalt.

Legg igjen en kommentar

%d bloggere like this: