På norske restauranter må man som regel bestille Peking and på forhånd, derfor har jeg kun spist Dinners crispy duck. I Kina er det egne steder som lager retten på løpende bånd. Jeg kunne ikke dra fra Beijing uten å ha prøvd anden oppkalt etter byen.
Viktigst er det å få en godt tilberedt and. Skinnet skal være sprøtt og lett å tygge, kjøttet saftig og godt. Alt spiselig rundt hode regnes som indrefileten og kommer på egen tallerken. Pinnene mine prøvde fortvilet å få tak i delikatessene, men jeg skjønte ikke at godbitene skulle suges ut før de andre var i gang med desserten.
Anden skjæres opp i små biter av en servitør ved bordet. Noen biter er bare skinn, andre bare kjøtt og noen en blanding.
Tilbehøret består av østerssaus (muligens plommesaus), rå løk, agurk, noe jeg tror er reddik, hvitløkspaste, sukker og to former for syltede grønnsaker jeg ikke tør gjette på. Sukkeret passer særlig godt til det sprø skinnet.
Deretter er det bare å blande ingrediensene som man selv måtte ønske i en liten lefse, rulle sammen og spise i vei.
Legg igjen en kommentar