Archive for mars 1, 2006

Kinamat 7: Rester i Beijing

Besøket i Beijing nærmer seg slutten. I morgen drar jeg sørover til Xiamen og en mindre by jeg ikke husker navnet på. De første dagene er nok internett-tilgangen noe begrenset, men snart kommer nye bilder. Før avreise ville jeg legge ut bildene fra dagens matfangst.

Øverste etasje i kjøpesenteret var nærmest fylt med spisesteder av forskjellig kvalitet. Etter å ha lett meg frem til matområdet i lange tider var veien kort til en Schezuan-restaurant.

På egen hånd og uten tolk ble det mye stotring i bestillingen. Etter å ha pekt på et bilde og blitt enig med servitøren om blekksprut, reke og agurk (delvis etter anbefaling), trodde jeg at tre retter skulle komme på bordet. En kjele viste at det var ingredienser i gryten vi hadde diskutert, ikke á la carte.

Basisen så ut til å være en saus av chili, hvitløk, ingefær, Schezuan-pepper og olje. I denne sterke miksturen lå det store mengder av det vi hadde avtalt pluss noe jeg mistenker for å være manet. Sesamfrø var strødd over til sist.

Utfordringen var å spise rekene på en sivilisert måte. De var snittet i ryggen. Jeg ser for meg at meningen var å føre en reke opp til munnen, bite i kjøttet som var blottlagt, for så å rive av hodet og halen med pinnene. Noe grising og noen forsøk med fingrene senere ble skalldyrene liggende. Resten, med unntak av de hele chiliene, gled ned.

Retten var god og medium krydret var perfekt turnert.

Lenger nede i kjøpesenteret fant jeg en te-is. Den fikk frem både det umiddelbare og ettersmaken av grønn te, men jeg kunne ikke dy meg for å tenke at italienere hadde klart det bedre. Sjokoladen var der kun for å ha en kriseløsning hvis førstevalget var for grusomt. Den var uansett dønn kjedelig.

Etter et akrobatikkshow på kvelden var klokken sent, så vi valgte å gå for gatekjøkkenløsningen igjen. Besøket i Beijing begynner som det startet, men selvsagt med nye retter.

Først en klassisk kyllingrett med peanøtter og purre, ingefær er det dominernde krydderet i sausen. Så en vegetarrett med det velklingende navnet ‘Aubergine som lukter fisk’. Forklaringen er at sausen og kryddet på retten tradisjonelt brukes til sjømat. I gryta er det også en tangaktig sopp og bambusskudd. Til slutt en vidunderlig enkel og velsmakende rett: Kald tofu-pasta med koriander og løk. Så enkelt kan det gjøres. Og oppvasken går i søpla.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Alt er stort i Kina

Størrelsen på severdighetene jeg har sett i Beijing er ufattelig. Gode spasersko og god kondis er en betingelse for å henge med på lasset. Guiden min på den kinesiske muren fortalte at folk hun tok med fra den Himmelske Freds Plass til det Hemmelige Palasset lurte på om de var kommet til enden av anlegget før de var fremme ved inngangen.

DSCN0127

Fotografier klarer knapt fange inn størrelsen. Den kinesiske mur strekker seg hundrevis av mil avgårde på hver side av den delen dette bildet fanger inn. Parken rundt det store Himmelens Tempel er så gigantisk at jeg rotet rundt i tre kvarter før jeg fant det. Tips til de som skal lære av mine feil: Gå inn fra nord eller sør.

USA har forlengst blitt forbigått i høyden på skyskraperne og størrelsen på kjøpesentrene. Golden Resources Shopping Mall vest i Beijing har nettopp blitt nedgradert til neststørste i verden. Få turister finner veien hit. De foretrekker de mer eksotiske kopimarkedene. Sjansen for å gjøre et røverkjøp er nok bedre der.

Jeg ville sammenligne med kjøpesentre i Norge og USA, men ærlig talt blir alt annet jeg har sett mikroskopisk. Det er vanskelig å få oversikt med 5 etasjer, 560.000 meter gulvflate og mer enn 1000 butikker, inkludert en innendørs skøytebane.

Første etasje minte mest om gamle Steen & Strøm, handlemagasin for fiffen med et bredt utvalg i merkevarer. Alle som kommer inn får klar beskjed om at dette kan dere aspirere mot.

I underetasjen er de butikkene folk flest har råd til: Carrefour matvarer, Walmart-lignende altmulig butikk og noe á la Elkjøp. De tre siste etasjene er fylt opp med alle typer butikker man kan tenke seg pluss noen til. Mange ekspeditører halvsov over disken, men folk summet rundt og få lokaler var ledig.

Kina flommer over av gigantomaniske prosjekter av denne typen. På siste liste over høyeste hus i verden har landet 2 av 15 bygninger, flere planlagte skyskrapere kniver om å komme inn. Når det gjelder kjøpesentre er 7 av de 15 største i Kina.

Kinesere har mange av de riktige egenskapene for å lykkes økomisk som nasjon. Landet er stappfullt av entreprenører som tør ta sjansen. Fungerer det ikke, er det bare å gå videre til neste prosjekt.

Spørmålet er i hvilken grad dette bærer seg økonomisk i en fremtid hvor veksten må skapes på en mer bærekraftig måte enn å pumpe billig arbeidskraft fra landet inn i fabrikker i byene. Minxin Pei sier i en artikkel som er god motgift mot Kina-hype, at en tredjedel av investeringsbeslutninger i landet er feilslåtte. Avkastning på investeringer er blant de dårligste i verden. Artikkelforfatteren skylder på sentralstyring av beslutninger.

Kanskje er det et dypere problem i Kina med å gjøre skikkelige risikovurderinger. Et eksempel i det små som en venn av meg fortalte kan illustrere dette. I en landsby ble det drevet en kiosk som hovedsaklig tjente penger på å låne ut telefonen pluss litt salg av småvarer. Etter en stund prøvde de å kjøpe inn et karaoke-anlegg. Originalt og dristig, men neppe det beste i kombinasjon med en telefonkiosk. Investeringen ga liten avkastning.

Kinas historiske monumenter demonstrer ønsket om å tenke stort, men det er ikke sikkert at det som fungerte for å demonstrere statens makt under keisertiden er det samme som skal til for å skape en trygg økonomi for fremtiden.

Legg igjen en kommentar

Kinamat 6: Xinjian

Vest i Kina er det en provins med lange muslimske tradisjoner, Xinjiang. Maten fra dette området er et møte mellom Midt-Østen og Midtens Rike som har sin egen stil. Restauranter av denne typen er veldig populære i Beijing. I det nærmeste nabolaget er det 3 – 4 stykker.

På gårsdagens middag var vi åtte personer, så antallet retter var enormt. Under følger en liten beskrivelse og noen bilder som viser hva som skiller Xinjian fra annen Kina-mat.

Hjertet i måltidet er et realt trespidd med lammekjøtt, nydelig krydret og med tydelig grillsmak.

Lam er et populært dyr i Xinjian. Gryten under hadde får-i-kål-lignende biter i en grønnsakskraft med hele Schezuan-pepper. Retten passer ypperlig til en kald vinterdag på steppen. Når kjøttet er spist opp drikkes kraften som suppe.

En grønnsaksrett består av store sopp på mini kinakål (rettet opp til et til et navn som jeg oppdaget senere) med en mild brun saus. Når jeg spurte de som snakket kinesisk hva det grønnsaken ble kalt, fikk jeg beskjed om at det nærmeste man kom var ‘greie med grønne blader’. Greit nok for meg. Den milde retten var god, og ser temmelig bra ut på tallerken.

Flere av pastarettene fra Xinjian ligger nærmere det vi forbinder med Italia enn nudler. Tomatsaus, noe jeg knapt har sett andre steder, er ganske vanlig. På bildet av lammegryten kan det skimtes potetstrimler i tomat.

All mat består av uendelige kulturblandinger. Midt-Østen og Kina var imidlertid nytt for meg og det er interessant når skjøtene i miksen er så tydelige. Xian Jian er et spennende kjøkken jeg gjerne hadde sett i Norge.

Tillegg: Provinsnavnet er rettet opp.

Legg igjen en kommentar

%d bloggere like this: