Alt er stort i Kina

Størrelsen på severdighetene jeg har sett i Beijing er ufattelig. Gode spasersko og god kondis er en betingelse for å henge med på lasset. Guiden min på den kinesiske muren fortalte at folk hun tok med fra den Himmelske Freds Plass til det Hemmelige Palasset lurte på om de var kommet til enden av anlegget før de var fremme ved inngangen.

DSCN0127

Fotografier klarer knapt fange inn størrelsen. Den kinesiske mur strekker seg hundrevis av mil avgårde på hver side av den delen dette bildet fanger inn. Parken rundt det store Himmelens Tempel er så gigantisk at jeg rotet rundt i tre kvarter før jeg fant det. Tips til de som skal lære av mine feil: Gå inn fra nord eller sør.

USA har forlengst blitt forbigått i høyden på skyskraperne og størrelsen på kjøpesentrene. Golden Resources Shopping Mall vest i Beijing har nettopp blitt nedgradert til neststørste i verden. Få turister finner veien hit. De foretrekker de mer eksotiske kopimarkedene. Sjansen for å gjøre et røverkjøp er nok bedre der.

Jeg ville sammenligne med kjøpesentre i Norge og USA, men ærlig talt blir alt annet jeg har sett mikroskopisk. Det er vanskelig å få oversikt med 5 etasjer, 560.000 meter gulvflate og mer enn 1000 butikker, inkludert en innendørs skøytebane.

Første etasje minte mest om gamle Steen & Strøm, handlemagasin for fiffen med et bredt utvalg i merkevarer. Alle som kommer inn får klar beskjed om at dette kan dere aspirere mot.

I underetasjen er de butikkene folk flest har råd til: Carrefour matvarer, Walmart-lignende altmulig butikk og noe á la Elkjøp. De tre siste etasjene er fylt opp med alle typer butikker man kan tenke seg pluss noen til. Mange ekspeditører halvsov over disken, men folk summet rundt og få lokaler var ledig.

Kina flommer over av gigantomaniske prosjekter av denne typen. På siste liste over høyeste hus i verden har landet 2 av 15 bygninger, flere planlagte skyskrapere kniver om å komme inn. Når det gjelder kjøpesentre er 7 av de 15 største i Kina.

Kinesere har mange av de riktige egenskapene for å lykkes økomisk som nasjon. Landet er stappfullt av entreprenører som tør ta sjansen. Fungerer det ikke, er det bare å gå videre til neste prosjekt.

Spørmålet er i hvilken grad dette bærer seg økonomisk i en fremtid hvor veksten må skapes på en mer bærekraftig måte enn å pumpe billig arbeidskraft fra landet inn i fabrikker i byene. Minxin Pei sier i en artikkel som er god motgift mot Kina-hype, at en tredjedel av investeringsbeslutninger i landet er feilslåtte. Avkastning på investeringer er blant de dårligste i verden. Artikkelforfatteren skylder på sentralstyring av beslutninger.

Kanskje er det et dypere problem i Kina med å gjøre skikkelige risikovurderinger. Et eksempel i det små som en venn av meg fortalte kan illustrere dette. I en landsby ble det drevet en kiosk som hovedsaklig tjente penger på å låne ut telefonen pluss litt salg av småvarer. Etter en stund prøvde de å kjøpe inn et karaoke-anlegg. Originalt og dristig, men neppe det beste i kombinasjon med en telefonkiosk. Investeringen ga liten avkastning.

Kinas historiske monumenter demonstrer ønsket om å tenke stort, men det er ikke sikkert at det som fungerte for å demonstrere statens makt under keisertiden er det samme som skal til for å skape en trygg økonomi for fremtiden.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: