Kinamat 7: Rester i Beijing

Besøket i Beijing nærmer seg slutten. I morgen drar jeg sørover til Xiamen og en mindre by jeg ikke husker navnet på. De første dagene er nok internett-tilgangen noe begrenset, men snart kommer nye bilder. Før avreise ville jeg legge ut bildene fra dagens matfangst.

Øverste etasje i kjøpesenteret var nærmest fylt med spisesteder av forskjellig kvalitet. Etter å ha lett meg frem til matområdet i lange tider var veien kort til en Schezuan-restaurant.

På egen hånd og uten tolk ble det mye stotring i bestillingen. Etter å ha pekt på et bilde og blitt enig med servitøren om blekksprut, reke og agurk (delvis etter anbefaling), trodde jeg at tre retter skulle komme på bordet. En kjele viste at det var ingredienser i gryten vi hadde diskutert, ikke á la carte.

Basisen så ut til å være en saus av chili, hvitløk, ingefær, Schezuan-pepper og olje. I denne sterke miksturen lå det store mengder av det vi hadde avtalt pluss noe jeg mistenker for å være manet. Sesamfrø var strødd over til sist.

Utfordringen var å spise rekene på en sivilisert måte. De var snittet i ryggen. Jeg ser for meg at meningen var å føre en reke opp til munnen, bite i kjøttet som var blottlagt, for så å rive av hodet og halen med pinnene. Noe grising og noen forsøk med fingrene senere ble skalldyrene liggende. Resten, med unntak av de hele chiliene, gled ned.

Retten var god og medium krydret var perfekt turnert.

Lenger nede i kjøpesenteret fant jeg en te-is. Den fikk frem både det umiddelbare og ettersmaken av grønn te, men jeg kunne ikke dy meg for å tenke at italienere hadde klart det bedre. Sjokoladen var der kun for å ha en kriseløsning hvis førstevalget var for grusomt. Den var uansett dønn kjedelig.

Etter et akrobatikkshow på kvelden var klokken sent, så vi valgte å gå for gatekjøkkenløsningen igjen. Besøket i Beijing begynner som det startet, men selvsagt med nye retter.

Først en klassisk kyllingrett med peanøtter og purre, ingefær er det dominernde krydderet i sausen. Så en vegetarrett med det velklingende navnet ‘Aubergine som lukter fisk’. Forklaringen er at sausen og kryddet på retten tradisjonelt brukes til sjømat. I gryta er det også en tangaktig sopp og bambusskudd. Til slutt en vidunderlig enkel og velsmakende rett: Kald tofu-pasta med koriander og løk. Så enkelt kan det gjøres. Og oppvasken går i søpla.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: