Archive for mars 4, 2006

Kinamat 9: Frokost

I Beijing var morgenen temmelig norsk med grovt, brunt brød med salami og gulost til. Tidligere artikler i serien skulle vel sikre at jeg ikke blir beskyldt for å være feig i matveien, men frokosten legger et godt grunnlag for dagens lunsj- og middagseskapader.

Vestlige bakerier i Kina er litt som å følge Alice ned i eventyrland. Noe er vagt gjenkjennelig, men ofte ender det opp i absurditeter. Noe som ser ut som en pizzabit kan ha skinke, erter og syltetøy. Kineserne har også en tendens til å overdrive mengden oversøtt fyll.

For første gang tok jeg den helt ut i dag og spiste en ren kinesisk frokost. Damer med trillevogn står ved stranden frem til 9 med alskens snadder. Fiber, melk og frukt er fraværende, men måltidet mettet godt.

DSCN0204

Unn Målfrid (min guide og tolk i sør) og jeg kjøpte inn følgende til strandturen:

  • Soyamelk, en søt drikke som smaker litt som havrevelling.
  • Te-egg kokt i timevis i krydret vann, noe som gjør at smaken trekker inn i egget.
  • Baozi, dampkokte melboller med forskjellige typer fyll.
  • Bing, flate pannekaker, med grønnsaker og peanøtter.

De to neste dagene er det tilbake til norsk frokost, før jeg i Shanghai må klare meg selv på kinesisk meny.

Legg igjen en kommentar

Miami og Ruhr i Sør-Kina

Forskjellige deler av Kina er som forskjellige land. Stemningen i Xiamen er en helt annen enn i Beijing, byen full av nasjonal administrasjon og monumenter.

DSCN0206

Første inntrykket er litt Miami med strender, palmer og varmt vær. Turister flokker hit fra hele landet og de mest velstående tilbringer gjerne sin pensjonisttilværelse i varmen.

DSCN0176

Øya Gulang Yu er en bedre turnert turistmagnet enn de store nasjonale severdighetene i Beijing. En fem-minutters båttur bringer oss ut til det gamle Amoy (et navn vi ser på asiatiske sauser i Norge) der vestlige land hadde sine ambassader etter Opiumskrigen. I dag har flere tusen kinesere sin daglige bolig i et område som minner mer om en Middelhavsby enn Kina.

Rundt kanten er det en lang rekke turistaktiviteter: Museer (blant annet med pianoer og Kinas første private samling), taubaner, små butikker og et akvarium. Vanligvis ville jeg avvist det hele som for ‘glætt’, men etter å ha sett fantastiske skatter dårlig vedlikeholdt og dårligere presentert på gebrokkent engelsk er profesjonaliteten en lettelse.

DSCN0179

Først og fremst er Xiamen senteret for et område i enorm økonomisk vekst. Hele omlandet er fylt med fabrikker som lager Dell datamaskiner, det lokale mobiltelefonmerket Amoy og mesteparten av hva folk i vesten har på føttene sine.

Downtown består av massive skyskrapere i et effektivt vei- og kollektivtrafikksystem. En tur over hele øya koster 80 øre for de som ikke har smartcards. Rundt byen er det en bompengering. Bildet mot skyline fra Gulang Yu er bare toppen av isfjellet som er Xiamen sentrum.

Hotellet vi bodde på ligger på området til byens universitet. Det regnes som Kinas beste, landets svar på Harvard. Studenter valfarter hit fra hele Asia. Spesialområdene er antropologi og kinesisk medisin.

Byen er kort sagt kjapp, levende og dynamisk, men med noe av den avslappede tonen man finner i California og Miami.

Legg igjen en kommentar

Kinamat 8: Food court i Xiamen

Verdens neststørste kjøpesenter er langt fra så eksepsjonelt som jeg trodde. I den langt mindre byen Xiamen sør i Kina har jeg vært innom to andre som slår det meste både i Norge og USA. I en litt sliten bygning nær togstasjonen hang ungdom rundt butikker av alle slag.

DSCN0168

I toppen var en enorm food court med smakebiter fra flere forskjellige områder. De to foregående dagene spiste vi et par måltider der.

Første kvelden bestilte jeg to kjøttboller av svin som svømmer i brun saus. Her var det nesten som å komme hjem til mor. Innsiden var god, rosa og mildt krydret. Vertskapet hadde tidligere fått denne retten på en Hakka-restaurant, et slags taterfolk med egne mattradisjoner.

I tillegg bestilte vi grillet chili i en saus av finhakket svinekjøtt. Smaken var mild og søt, med unntak av noen biter med mye frø som brant godt i munnen.

Favoritten var små grillspyd med spisskummen- og chili-krydret svinefilet på cocktailpinner.

Ved siden av ble det servert en kinesisk Big Mac-meny: kjøtt, fisk og ris i en stor, avlang trebolle med mini-kinakål og tangsuppe ved siden av. Tangen smaker nærmest som grønn te.

Den andre dagen fikk vi noen dumplings kalt potstickers med svinekjøtt, vårløk, ingefær og hvitløk.

Øverst til venstre er en stor pakke med klissete ris. Denne rissorten brukes i en lang rekke retter, en virkelig ta-hva-vi-har-rett. Pakken på bilde inneholder erter og ananas. Jeg prøvde også varianter pakket inn i palmeblader med kylling og i en bambusgren med kjøttfarse.

Desserten var friterte kaker av sørpotetdeig med et fyll av søt bønnemasse. Varianter med peanøtter og sesamfrø er også populære.

DSCN0192

Kyllingføtter regnes som en delikatesse og spises i store mengder. Hver fot inneholder ikke store maten. Det ligner mest på den fettete massen man finner på tuppen av en grillet kyllingryggrad ved hode. Smaken bestemmes i stor grad av krydderet, i dette tilfellet chili.

Delikatessen er ikke verdt jobben det er å spise den. Kyllingføtter havner neppe på matfatet mitt igjen, med mindre de har gått dit selv.

DSCN0191

Sneglene var derimot helt ypperlig. De var kokt i en søtlig chilisaus. Dessverre fikk jeg ikke helt tak på teknikken med å få ut maten. Det var laget et lite hull i toppen. Ved å suge ut på åpningen kom det lille dyret ut, men det var litt vrangvillig. Jeg prøver gjerne snegler igjen, men trenger litt kyndig hjelp med spisemetoden først.

Legg igjen en kommentar

Flyvende barn

På 70-tallet sendte NRK en serie opptak fra kinesisk sirkus. De viste imponerende oppvisinger i balansekunst, akrobatikk og sjonglering på klassisk vis. Jeg satt klistret til skjermen. I Beijing gikk det flere show med dette og Kung Fu.

Forestillingen vi så hadde hovedsaklig barn som aktører. De utførte presise og imponerende kunster for en forholdsvis tom sal. Mars er tydelig utenfor sesongen. På muren satt jeg alene i bussen. Å slippe å stå i kø overalt kan imidlertid være ganske behagelig.

De siste årene har ny-sirkus blitt til big business i USA med Cirque Soleil, gigantiske forestillinger med fargesprakende kostymer og utstyr som krever millioninvesteringer. Kina leverer masse artister til disse sirkusene som er rene franchise-virksomhetene med faste forestillinger i Las Vegas og turnerende trupper over hele verden.

Akrobatikk-forestillingen i Beijing prøvde å legge inn noen av de samme triksene med dramaturgi i nummeret, tung symbolikk, storslagen musikk og kunstnerisk utførelse. Teknikken sitter (med unntak av et par nummer hvor de tydeligvis prøvde seg litt frem), men regien fungerer ikke.

Cirque Soleil slipper bare unna beskyldningen om kitsch fordi det er gjort med stor overbevisning og at alt ser så dyrt ut. De unge aktørene i Beijing har ikke nok tyngde utenom akrobatikken til å bære en ambisiøs regi. Kostymene ser ofte litt billig ut.

Teknikken gjør likevel forestillingen vel verdt å se, og jeg synes det er spennende å se at kineserne ønsker å utvikle sin egen ny-sirkus stil.

Legg igjen en kommentar

%d bloggere like this: