I Beijing var morgenen temmelig norsk med grovt, brunt brød med salami og gulost til. Tidligere artikler i serien skulle vel sikre at jeg ikke blir beskyldt for å være feig i matveien, men frokosten legger et godt grunnlag for dagens lunsj- og middagseskapader.
Vestlige bakerier i Kina er litt som å følge Alice ned i eventyrland. Noe er vagt gjenkjennelig, men ofte ender det opp i absurditeter. Noe som ser ut som en pizzabit kan ha skinke, erter og syltetøy. Kineserne har også en tendens til å overdrive mengden oversøtt fyll.
For første gang tok jeg den helt ut i dag og spiste en ren kinesisk frokost. Damer med trillevogn står ved stranden frem til 9 med alskens snadder. Fiber, melk og frukt er fraværende, men måltidet mettet godt.
Unn Målfrid (min guide og tolk i sør) og jeg kjøpte inn følgende til strandturen:
- Soyamelk, en søt drikke som smaker litt som havrevelling.
- Te-egg kokt i timevis i krydret vann, noe som gjør at smaken trekker inn i egget.
- Baozi, dampkokte melboller med forskjellige typer fyll.
- Bing, flate pannekaker, med grønnsaker og peanøtter.
De to neste dagene er det tilbake til norsk frokost, før jeg i Shanghai må klare meg selv på kinesisk meny.
Legg igjen en kommentar