Kinamat 15: Dumplings

Etter å ha kjempet meg gjennom den konstante køen av kinesere som skulle ta med seg hjem dumplings fra Nan Xiang, ble jeg plassert på et bord med tre generasjoner fra en kinesisk-amerikansk familie. Hver gang de var i Shanghai var dette det første stedet de spiste, fortalte den gamle faren.

Joda, alle tegnene på at jeg var kommet på riktig sted var på plass.

En fast meny med et utvalg stedets spesialiteter passet best for en gjest som kom alene.

Suppen besto av en fyldig kraft med egg og vårløk i. Tillegg var den krydret med noe som så ut som små korte hår. Jeg spurte ikke hva det var, men det smakte godt innimellom den andre maten.

Den lille tallerkenen inneholdt ingefær som skulle spises mellom dumplingene for å rense munnen. De var ikke syltet som den japanske varianten man får til sushi, men idéen var omtrent den samme.

På høyresiden ligger to dampstekte boller med kjøtt- og grønnsaksfyll. Godt krydret svinekjøtt er pakket inn i pastalignende deig og snurpet sammen. Den grønne saken er en pakke med sticky ris som gjemmer en kyllingbit, omhyggelig knyttet sammen i et lite palmeblad.

Unn Målfrid lurte på hvordan jeg husket alt når jeg aldri noterte. Svaret er at noen ganger kommer jeg til kort. På tallerken til venstre husker jeg at deigen på dumplingen til høyre er butterdeigaktig, men fyllet er det umulig å finne i hjernekassen.

Bollen øverst er dekket med sesamfrø og har søt bønnemasse inni. Nederst på tallerken ligger en av dumplingene Nan Xiang er mest kjent for, deig rundt en masse av krabbekjøtt.

Når høydepunktet kom på bordet var jeg så borte at jeg til og med glemte å fotografere. 6 dumplings ankom rykende varme i en liten bambusboks etter at jeg hadde kommet halvveis i resten av måltidet.

Hver dumpling inneholdt en liten klump med utsøkt krydret kjøttfarse av svin. I tillegg var det en ekstra overraskelse i form av en liten porsjon suppe. Den varme væsken kom som en overraskelse etter første bit og ga meg et alvorlig tilfelle av pizzagane. Men hver bit var vel verdt lidelsen.

Gårsdagens marerittaktig buffet i Pearl Tower var glemt og parkert lengst bak i hjernen etter dette måltidet bestående av de 14 beste dumplingene jeg noen gang har spist.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: