You’ve got to get what you got to say out, because you got to. Every man has the right, the godamn right, to contribute a verse.
Hovedpersonen er hallik som pusher motvillige horer, alle banner som fulle sjømenn, tilfeldig vold er en hårsbredd unna, dop og alkohol flyter i Hustle and flow. Likevel er dette den koseligste filmen jeg har sett på lenge.
Miljøet er langt fra koselig, men menneskene jobber hardt for å få et bedre liv. Historien om å nå drømmen om å blir rap-stjerne ville virke falsk hvis det ikke var for at den er forankret i karakterer vi blir glad i. Manus, regi og skuespillere bidrar til at vi tror på det vi ser.
På en måte er det som en klassisk musikal om å sette opp en show. Vi følger en hallik fra den første idéen om at han kan lage rap-musikk, gjennom en masse kreative hindre og personlige problemer. På slutten har han i hvertfall kommet et lite skritt nærmere suksess. På veien har livet til menneskene rundt han forandret seg.
Som publikummer føler vi med hovedpersonene i deres sørgelige liv, men suksesser og musikalske gjennombrudd får det til å krible i dansefoten underveis. Jeg tror virkelig på utviklingen som skjer. En av rappene vant Oscar for beste sang.
‘Hustle and flow’ er den beste filmen jeg har sett så langt i år, et fantastisk stykke meningsfull og vellykket underholdning.
Norsk premiere 28. april.
Legg igjen en kommentar