Mer enn fish og chips

forrige London-tur var ambisjonen å spise noe mer avansert engelsk mat enn fish and chips. Jeg har stor sans for enkle gleder, men det er jo gøy å prøve noe nytt også. Tette timeplaner gjorde at forsettet strandet, men på vei tilbake fra Kina fikk jeg et bedre måltid hos St John. Med nød og neppe riktig nok. Stedet er populært og det lønner seg å bestille i god tid.

Allerede når foreldrene mine kom tilbake fra London-tur på 70-tallet fikk barna høre skrekkhistorier om den forferdelige britiske maten. Rapporter senere og egne turer bekreftet at det lønnet seg å satse på andre kjøkken på tur til England. Nå begynner imidlertid britisk kjøkken å komme til heder og verdighet.

St John satser på enkel, real og oppfinnsom bondekost. Nå er det alltid grunn til å være skeptisk når man hører det uttrykket, men jeg synes det passer bra i dette tilfellet. Bruk hele dyret, er et av mottoene. I så måte var ikke overgangen fra Kina så veldig stor.

Med en kafé og bakeri i front, samt grovpolerte gulv, enkle bord og oppmerksom (men litt overlegen) service ble bondekost-gimmicken bekreftet.

For å varme opp valgte jeg en av dagens spesialretter, andehjerter. Denne delen av fuglen – jeg prøvde duevarianten for noen måneder siden – er som en liten, mild leverpølse stappet av naturen. De små munnfullene er servert på en grov stuing av selleri med en god kraft over.

DSCN0303

Hovedretten fant jeg på á la carte. Sweetbread, kjertler fra lam, ble servert med løk, kål og bacon. Kjøttet hadde konsistens nesten som melke, men med en markert fåresmak. Denne delen av dyret vil jeg gjerne prøve igjen, det kan fort vise seg å bli en favoritt.

DSCN0304

Desserten var nesten mest mettende av de tre rettene. I en av avisene jeg leste under London-besøket ble økningen i rabarbra-salget brukt som et eksempel på den økte interessen for britisk kjøkken. Da var det naturlig å finne ut hva man kunne få ut av disse stilkene jeg husker ble brukt til suppe og som knask med sukker på i min barndom.

Skålen minte om tilslørte bondepiker. Bunnen hadde litt smuldredeig, deretter store rabarbra-biter, vaniljekrem, vanlig krem og mandelflan på toppen. Porsjonen var nesten for mye av det gode. Med skam i blikket må jeg innrømme at noe ble stående igjen.

St John har jeg lyst til å utforske mer på et senere besøk til London. Engelsk mat er vel verdt et forsøk på den rette typen restaurant.

Advertisements

2 kommentarer »

  1. […] dyret og tradisjonelle tilberedningsmetoder. Hovedretten jeg valgte var en gammel kjenning fra det første besøket mitt i 2006, sweetbread, en kjertel, servert med løk, kål og […]

  2. Thank you!

RSS feed for comments on this post · TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: