Archive for april 9, 2006

Det hemmelige Norge

En borgerlig offentlighet er i fare når media kan fremstille en gruppe med samfunnsengasjert mennesker som møtes for å diskutere politikk som en sammensvergelse. Dagbladets oppslag om Kristin Clemet og Terje Svabøs møter på Jeppes føyer seg inn i et mønster. I slutten av mars var det snakk om det internasjonale nettverket A Small World.

Alt som ikke sitter på Stortinget hefter det noe mistenkelig ved. Kjell Magne Bondevik er stormannsgal fordi han ønsker å lage et fredssenter utenfor de offentlige kanalene. Johnny Bernander var diskvalifisert som kringkastingssjef fordi han var i frimurerlosjen. Blogger blir gjennomgående omtalt som et mistenkelig høyre-orientert medium, sist av Bjørgulv Braanen i Klassekampen på tirsdag.

For folk på venstresiden som slenger seg på sammensvergelsesteoriene kan det være grunn til å minne om at holdningen fort kan ramme dem. Både i Arbeiderpartiet og på venstresiden har nettverk med et perspektiv utover den daglige politikken blitt latterliggjort. Bare litt mer sympatiske journalister har hindret at disse nettverkene blir fremstilt som mistenkelige.

Kristin Clemet og Terje Svabø jobber for Civita. Organisasjonen er ikke mer hemmelig enn at jeg abonnerer på deres åpne nyhetsbrev. Jevnlig kommer det tilbud om å delta på seminarer, skuffende ofte som frokostmøter. Det er et litt ubekvemt tidspunkt for alle i full jobb.

Naiv som få tenkte jeg i begynnelsen at det kunne være interessant å lese en artikkel fra møtet i avisen. Etter hvert har jeg lært at journalistene virker svært lite opptatt av disse møtene. Det samme gjelder andre møter som jeg har lest om i Morgenbladet og andre aviser. Bernt Hagtvedt fortalte i går at ingen politikere møtte opp på et seminar om grunnloven.

Konklusjonen må være at den sikreste måten å holde noe hemmelig på i Norge er å innkalle til åpent møte eller pressekonferanse.

Både mistenkeliggjøringen av engasjerte mennesker og avisenes mangel på interesse for fora hvor diskusjoner foregår er en fare for en borgerlig offentlighet. I det siste har jeg sett gode referater på blogger fra møter media knapt har vært til stede. Her har bloggosfæren et viktig hull å fylle.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Reisebrev fra Kina (oversikt)

Å blogge fra en reise var gøy. Lesertallene gikk i været fra slutten av februar til midten av mars. Nå begynner de å nærme seg noe litt mer normalt. Artikkelen om å spise hund var den desidert mest populære (eller i hvert fall mest leste).

Jeg tenkte at en samlepost med en oversikt over alle artiklene fra reisen ville være en grei måte å knytte trådene sammen på. Under følger en oversikt over alt jeg skrev om turen pluss noen andre Kina-relaterte funderinger. Ellers blir artikkelfilteret jevnlig oppdatert med lenker til temaet fra andre kilder.

Kultur

Den forbudte bloggen, ankomst til Beijing og internettproblemer.
Hotell Karaoke, den beste måten å bekjempe jetlag på er å synge karaoke til tidlig på morgenen.
Alle folkene i Kina, sosialantropologi, glorete fornøyelsesparker og moderne kunst.
Alt er stort i Kina, refleksjoner over den kinesiske muren og verdens neststørste kjøpesenter.
Flyvende barn, en tur på akrobatikkforestilling.
Miami og Ruhr i Kina, inntrykk fra Xiamen.
Småby på 7 millioner, te og templer i Quanzhou.
Drømmer om kolonitid, glorete skyskrapere og gamlebyen side om side i Shanghai.
Verdens raskeste tog, transport ut til flyplassen i 430 km/t

Mat

Kinamat 1: Gatekjøkken, mitt første måltid i Kina er gatekjøkken som slår det meste på restaurant i Norge.
Kinamat 2: Snacks i hutong, gatemat i smugene i Beijing.
Kinamat 3: Hot pot, populær plukkemat fosskokt ved bordet.
Kinamat 4: Schezuan, kinesisk ribbe og pomme frites, samt ‘to-ganger-i-gryten-svin (Maos favoritt) og manet.
Kinamat 5: Peking and, den klassiske Beijing-retten tilberedt med kirurgisk presisjon.
Kinamat 6: Xinjian, retter med Midt-østen preg fra den vestlige delen av Kina.
Kinamat 7: Rester i Kina, restaurantbesøk uten tolk og mer gatekjøkkenmat.
Kinamat 8: Food court i Xiamen, et kjøpesenter gir meg sjansen til å smake et bredt utvalg av retter som Hakka-mat, snegler og kyllingføtter.
Kinamat 9: Frokost, morgenmat fra trilledame på stranden.
Kinamat 10: Vegetar, middag i buddhisttempelet Nanputuo Si.
Kinamat 11: Voff voff, i Kina spiser de hund.
Kinamat 12: Rissuppe med nogo attåt, tradisjonell mat fra sør med en moderne vri.
Kinamat 13: Sjømat, skjell, fisk og blekksprut på Gamle Soldat.
Kinamat 14: Gatemat, nang og en grønn klump i Shanghai.
Kinamat 15: Dumplings, kø av den lokale befolkningen er alltid et godt tegn.
Kinamat 16: Kantonesisk, første lukten av norsk Kina-restaurant på to uker.

Bakgrunn

Kinesisk smak, musikk og film i Kina.
Mattilsynet: Kylling i brun saus, hvorfor norsk Kina-mat er så dårlig.
Kinesisk te-luksus, intervju med Unn Målfrid H. Rolandsen om kinesisk te-kultur
Kina er proppen i Sudan

Legg igjen en kommentar

%d bloggere like this: