Kinesisk historie med høye kneløft

Med fare for å få kung fu-filmene Once upon a time in China til å virke kjedelig, her er det mye interessant historie og bakgrunn for å forstå landets kultur.

På 80-tallet var det komisk kampsport og purker med pistoler som dominerte i Hong Kong. Ærverdige tradisjoner for nærkamp i historiske miljøer var gått av moten. Jet Li startet karrieren med kung fu-kjempende munker i Shaolin Tempel-filmene. Det var imidlertid først med sagaen om folkehelten Wong Fei-hung både skuespilleren slo i gjennom og kostymedrama med høye kneløft fikk et realt comeback.

Stuntkoreografen bak Matrix og Crouching Tiger, Hidden Dragon, Yuen Woo-ping, holder beina på bakken i starten av filmen. Kablene og den mest spektakulære kampdansingen kommer først i finaleslåssingen. Stuntkoreografien finner en god balanse mellom klassisk martial arts der utøverens dyktighet er viktigst og en mer akrobatisk turning.

Det vil si, dette gjelder først og fremst i de to første delene. I ‘Once upon a time in China 3’ synker kvaliteten merkbart. Hva som skjer i slåssingen blir langt mer uklart, særlig fordi store deler av slåssingen foregår inne i tradisjonelle kinesiske løvedrakter. Stjernen Jet Li gir seg etter denne filmen.

Historisk er ikke filmene så interessante fordi folkehelten Wong Fei-hung er en virkelig person. Den håndfaste dokumentasjonen for hvem han er og hva han gjorde er temmelig tynn. Mer interessant er hvordan forskjellige politiske grupper står mot hverandre. Historiene gjenspeiler hvordan kinesere prøvde å definere sin egen identitet på slutten av 1800-tallet når handlingen foregår, på 1990-tallet når de ble produsert og i dag.

I første film havner heltene mellom utenlandske koloniherrer og de herskende Manchuene som kineserne i sør regnet som inntrengere. En lokal bande og en Kung Fu-utøver ristes inn i en komplisert handling, vel verdt å se et par ganger for å få med seg alle detaljene. Historien henger godt sammen. Hele filmen er gjennomgående godt håndverk, selv om mye vil virke fremmed for Asia-noviser.

Andre film bruker fremdeles Manchuene og engelskmennene for å skape konflikter. En ny motstander er den mystiske sekten, Hvite Lotus, som kan minne om Boxerne som gjorde opprør i Beijing i 1900. Hovedplottet dreier seg om en gruppe som jobber med å gjøre Kina til en demokratisk republikk, også basert på historiske realiteter.

Igjen er tredje film ganske svak. Dronningmoren som sparker handlingen i gang er lite sentral i det som skjer. Hun er svært mye omtalt i Kina, fordi hun håndterte overgangen fra keiserdømme til republikk i 1911. Det hjelper lite når den historiske konteksten er så uklar.

Først og fremst er filmene god underholdning, enda bedre enn førstegangs forsøk på å vikle ut plot-trådene kan tyde på. 1 og 2 får solide femmere på terningen, 3 en toer.

Finner du en utgave med kommentarspor av Bey Logan er det bare å slå til. Han gir mye og god bakgrunnsinformasjon. Han forklarer for eksempel hvorfor så mange av kampene må skje høyt oppe i luften (enten det er en stabel med bord i toeren eller brennende påler i Iron Monkey). Kung Fu-slåsskjempen får mer energi uten å være i kontakt med bakken. Jo høyere de er, jo mer kraft har de.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: