Fredsarbeid krever sterk mage

Selvransakelse kombinert med store visjoner preger Jonas Gahr Støres foredrag om norsk fredsarbeid på mandag på Norges Fredssenter.

Nordmenn er ikke spesielt fredelige, men historiske og geografiske omstendigheter gjør at vi er i en spesielt god posisjon til å megle, mener utenriksministeren:

«Det er noe med vårt utgangspunkt som land, beliggenhet, generasjoners arbeid for samfunnsbygging, internasjonal sikkerhet rundt oss, og må vi kunne legge til; et politisk system med stor grad av konsensus rundt de store samfunnsspørsmål og verdier.I dag lever vi i fred, vi har ikke konflikter med andre land, og vi har en opplevelse av plikt og ansvar for å bidra til utvikling og fred for andre. Dette er en viktig ressurs vi må vite å utnytte.»

Støre heller isvann i blodet på de mest overivrige fredsfyrstene:

«Av [dette] framkommer påstanden om at vi er en ”humanitær stormakt”. Men jeg vil benytte anledningen i dag til å si meg grunnleggende skeptisk til dette begrepet.»

På mange måter presenterer utenriksministeren en visjon som både er storslagen og konkret, akkurat sånn som jeg ønsket meg på flere politiske områder før valget. Norge har selvsagt lenge ført en målrettet politikk på området, men foredraget gir en god samlet presentasjon av regjeringens politikk.

Å trekke opp arbeiderbevegelsen som inspirasjon virker nesten litt smålåtent i denne sammenhengen, men mannen er tross alt politiker fra et parti med tradisjoner å selge.

Nordmenn må forberede seg på at skal vi lykkes med fredsarbeid må vi også regne med å bli skitne på fingrene. Etter smilebildene med statsledere kommer det daglige arbeidet og de brutte våpenhvilene. Fredsarbeid kan være like farefylt og frustrerende som en militær operasjon.

Sikkerhet vil alltid være et viktig element i moderne bistandsarbeid. I mange områder av verden når ikke hjelpen frem uten støtte av militære styrker.

Jeg er skuffet over at Norge ikke har fått sjanse til å følge opp signalene fra desember i fjor om å sende FN-tropper til Darfur. Så lenge Kina holder igjen i sikkerhetsrådet var det kanskje et billig løfte. Beskrivelsen i foredraget av situasjonen i Sudan er vag i forhold til tidligere uttalelser:

«På norsk side gjør vi en innsats blant annet gjennom vår støtte til AUs politimisjon, AMIS, og FNs overvåking av våpenhvilen, UNMIS. Men det er behov for ytterligere bidrag fra det internasjonale samfunn. «

Jeg kunne ønske en enda mer markert støtte (inkludert øremerkede penger) til AU, den Afrikanske Union, for å gi militære styrker legitimitet.

For meg inkluderer støtten til en markert norsk fredsinnsats å ønske private initiativ, inkludert Bondeviks fredssenter, velkommen. Alt surret om å granske bevilgninger vil, sammen med manglende forståelse for nødvendige tilbakeslag, svekke innsatsen.

Er dette grensen for hva vi tåler har vi neppe mage for utfordringene fredsarbeid krever.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: