Archive for mai 10, 2006

Hvem vil drepe Kolsås-banen?

Å stoppe å kjøre Kolsås-banen på grunn av prioriteringer er en ærlig sak. For et par år siden når dette skjedde sist var jeg langt mindre opprørt enn mange andre som bodde langs linjen etter Bekkestua, ikke bare fordi jeg kunne spasere til neste stasjon.

Mener Oslo Sporveier at de kan bruke pengene mer effektivt andre steder, så kan det jo hende at de har rett. For to år siden snudde de etter å ha fått stukket noen ekstra penger i hendene.
Stengingen av Kolsås fra 1. juli virker imidlertid som ren udugelighet, hvis vi skal tro den offisielle begrunnelsen. Det sies at vognene må brukes på den nye ringen om Carl Berners plass, Sporveiene har for få vogner.

Åpningen av t-baneringen har alle Oslo-borgere visst om i flere år. Da må det kunne gå an å planlegge å ha nok materiale.

Jeg kan ikke forstå annet enn at dette er en unnskyldning for å stenge ned en bane man av andre grunner ikke ønsker å drifte. I 2004 fikk Sporveien 6 millioner for å kjøre strekningen etter en 16 måneders pause. Hvis disse pengene er brukt opp er dette kanskje en grunn til at de prøver å sno seg ut av å kjøre til Kolsås. Eller risikerer de å miste penger når de stanser Kolsås-banen?

Aftenposten påstår at det kan ta 4 år før Kolsås er i drift igjen. Uavhengig av de andre problemene med det nye betalingssystemet virker det talentløst å utplassere nye billettautomater på hele banestrekningen i desember. Tusenlappene formelig flagrer ut av vinduet.

Gjettum Vel i Bærum er svært aktive for å hindre stopp i trafikken. Jeg stoler ikke helt på løsningen de foreslår, litt skalting og valting med vognsett på andre baner. På den annen side virker forslaget profesjonelt i forhold til planleggingen fra Oslo Sporveier som fører til at man plutselig oppdager at det er tomt for vogner og utplassering av billettautomater som ikke blir brukt.

Er det ingen i Oslo Sporveier som planlegger noen måneder frem i tid?

Legg igjen en kommentar

Mission Impossible lover dårlig for Lost

Slutten på Mission Impossible III tegner dårlig for de som håper på en elegant løsning på Lost. Regissør og manusforfatter av action-eposet, J. J. Abrams, er hjernen bak TV-serien.

I filmen jaktes det på en dings kalt Harelabben. På slutten peker regissøren nese av de som måtte tro at mysteriet om hva gjenstanden er ville bli avslørt. Noen har skumlet om at dette tyder på planer for en oppfølger. Jeg tror heller budskapet er at Harelabben i filmen kun er et lerret å projisere litt spenning og følelseslivet til noen karakterer opp på.

Harelabben er en macguffin, som Hitchcock kalte det. Det samme er øya i Lost. For å ha full glede av serien er det viktig å glede seg over karakterene og de små øyeblikkene. Mysteriet om hva som skjer er kun en kulisse.

Kritikerne har sagt at Mission Impossible III er akkurat som de andre i serien. Det tyder på at de ikke har sett J.J. Abrams andre serie Alias som er inne i siste og femte sesong i USA. Et sterkt innslag av innfløkt følelsesliv som fletter seg inn i heftig agentaction preget av skiftende lojalitet gjør at filmen føles som en komprimert versjon av TV-utgaven. Abrams har uttalt at Mission Impossible er alle de tingene han ikke hadde råd til å gjøre i Alias.

Tom Cruise har i alle tre filmene så langt gitt hver film en egen tone. Brian DePalma brukte thriller-knep, John Woo resirkulerte sine Hong Kong-triks. Årets utgave er absolutt friskest på action-fronten, selv om jeg godt kunne tenkt meg et kamera som ga bedre oversikt. Har ikke Abrams noe nytt å melde, lar han være å vise hva som skjer, som under det store ranet i Shanghai.

Jeg likte filmen et par hakk bedre enn de fleste kritikkene, sannsynligvis fordi jeg ser så klart hva Tom Cruise og J.J. Abrams ønsket å gjøre og fordi de lykkes svært godt med forsettet.

Legg igjen en kommentar

%d bloggere like this: