Ikke lever, men fylt kylling

De siste ukene har den harde kjernen jevnlig samlet seg for å se TV-serien Rome. Ambisjonsnivået på maten har vært ganske høyt og denne uken var det min tur.

Etter sosialt press forkastet jeg førstevalget mitt til mat. Roma har bestandig vært en by med mye fintfolk. Den jevne mann ble derfor god til å lage utsøkte retter av andre- og tredjesortering fra dyret. Lever og trippi (oppkuttede tarmer servert med tomatsaus og ost) er noe av det første jeg planlegger å prøve på neste tur til byen. Det sto bra til TV-serien, tenkte jeg, men møtte stor motstand.

På en hyttetur med avdelingen på jobben disket sjefen opp med en nesten like italiensk rett: Fylt kyllingfilet med spaghetti. Mens vennene mine svettet og angret på at de hadde overlatt middagen til meg, forberedte jeg noe litt tryggere enn innmat.

Her er fremgangsmåten for andre som vil prøve det samme:

Ta 1 – 2 kyllingfileter til hver. Antallet er avhengig av hvor glupske gjestene dine er.

Lag en lomme tvers gjennom fileten med en skarp kniv. Jeg valgte å gå inn fra kortsiden, men noen tannpirkere kan redde de fleste tabber. En av filetene endte opp nesten helt åpen, men den lille filla som henger på filten ble med kirurgisk nøyaktighet klistret over åpningen. Unngå tannpirkere med smak, det skal ikke smake tannkrem av kyllingen.

En liten digresjon… Jeg hater baking! Middager er det alltid mulig å redde inn med litt improvisasjon, som sausen senere vil demonstrere.

Få ting er så gøy som å fylle fisk eller kjøtt. Det må i så fall være marinering. Mye rart kunne stappes inn i hullet i fileten. Bacon er for eksempel et vidundermiddel mot tørr og kjedelig kylling. ‘Rome’ tilsier en litt annen variant.

Finn en italiensk salami eller pølse i en butikk med bedre utvalg enn kommunistkolonialen Rimi/Rema. Kjennetegnet på et godt produkt er store flater med kjøtt og spekk. Smaken ligger ofte nærmere en skinke enn norske pølser. Andre muligheter er en parmesanskinke eller norske pålegg.

Putt dette inn sammen med mozzarella og mye basilikum (6 blader kanskje). Jeg sier mye, fordi begge gangene jeg har spist retten har det etter min smak blitt litt tynn urtesmak.

Sy sammen med tannpirkere. Putt på salt og pepper i moderate mengder. Stek deretter slik at stykkene blir brune i stekepannen. Deretter puttes filetene inn i ovnen på 200 grader i 20 minutter.

Sausen er en litt artig variant på sursøt smak. Brun sukker i en kjele, anslagsvis 5 spiseskjeer til 4 personer. Når det søte er i flytende tilstand heller du på med en billig balsamico. Kok dette ut til balansen mellom sur og søt er passe, men pass på at den ikke blir for tykk og sirupsaktig.

Ikke lukt på sausen uten verneutstyr! Dampen er rene tåregassen. Kjør ventilasjonen på maks for å unngå kvelning.

Jeg stekte kyllingene og lagde saus dagen i forveien. Panikken inntrådde når innholdet i glasset med saus ble litt tykkere enn sirup. En pakke rødvinsaus ble dradd med i desperasjon, siden dette skulle serveres et annet sted og jeg var tom for balsamico. Egentlig ville den være for kraftig til kylling, men noe flytende måtte helles over.

Heldigvis var tykkelsen ikke noe problem. Glasset med sirup ble puttet opp i en kjele med vann. I løpet av kort tid var sausen ferdig.

Kort sagt, fin rett å lage i forveien, bare du er klar over stadiene sausen går i gjennom.

Ved siden av retten serverte jeg spaghetti og en enkel tomatsalat med extra virgin olivenolje til. Smakstilsetninger i salaten kan være litt løk og oliven eller restene fra fyllet, men jeg ville ikke blandet disse tingene.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: