Den lange fiskesuppen

I helgen spiste jeg den lengste fiskesuppen jeg har smakt. Vertskapet på Langøya utenfor Langesund satte i gang forberedelsene med innsamling av råvarer i skjærgården klokken 1000 på formiddagen. Etter mye rensing, kutting og koking var det fantastiske resultatet klart 0200 til servering.

Fiskeutstyr og friluftsliv er ikke helt min stil, så i fisketevlingen gikk jeg for en ganske behagelig oppgave. Fiske krabber fra brygga ga nostalgiske minner om skjærgårdssomre. Den største fordelen ved fangstmetoden er fraværet av konstant oppmerksomhet. Jeg bare slang uti noen markellhoder i snøre langs bryggen. Mens jeg ventet på at krabbene skulle bite på gikk tiden til lesing, skravling og å lage noen blingser.

Krabber og masse nysgjerrige spørsmål var mitt eneste bidrag til suppen.

Under opptellingen etter fiskekonkurransen i halv femtiden var det mange som klaget over manglende bytte. Likevel endte vi opp med torsk, hyse, sei, brosme, flyndre og knurr. I tillegg til krabbene hadde folk sanket blåskjell og snegler. Under grillingen, drikkingen og trekkspillmusikken utover kvelden ofret noen i selskapet seg til filetering.

Noen timer senere ble to gryter med kraft ble kokt opp. Den ene putret med alle restene etter fileteringen. Den andre var kveldens mest dramatiske innslag.

En stor kjele ble varmet opp med olivenolje. Krabbefangsten formelig hoppet opp i den varme gryten. For å gjøre lidelsen kort ble de knust med et kjøkkenredskap tatt rett ut av en Conan-film. Skalldyr til kraft blir best med litt bruning, forklarte kokkene. Deretter kokte massen ut til en smakfull kraft med vann og noen grønnsaker.

Nå nærmet tiden seg for nattmat. Løk, hvitløk og chili ble blanket i olje. Sammen med en liter hvitvin putret dette ned til en desiliter. Kraften ble tilsatt og redusert ytterligere. Fennikel, gulrøtter og purre kom opp i gryta senere, slik at disse grønnsakene var gode og tyggbare under servering.

Midnatt var for lengst passert da det var tid for å putte fiskebitene fra 6 fiskeslag oppi væsken. Fløte var ikke å se, suppen var klar. Blåskjellene rakk bare så vidt å bli varme før måltidet kom på bordet klokken 2 med noe persille over og litt brød ved siden av.

Tillegg 23.05.06:
Prosjektlederne Tom Erik og Jon hjalp meg med et par rettelser i oppskriften.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: