Den romerske keiseren og den kinesiske fattigjenta

Under keiser Tiberius, sjefen til Pontius Pilatus, ble markedet i Roma oversvømt med kinesisk silke. Ingen varer interesserte handelsmennene fra øst, så gullet bare raste ut. Keiseren fant ut at handelen med silke måtte forbys.

Engelskmennene fant på 1800-tallet en annen løsning på samme problemet. De ble narkolangere. Så snart opiumskrigen var vunnet, fikk de all teen og krydderiene det britiske imperium kunne ønske seg i bytte mot narkotika.

President Bush har ikke helt klart å løse problemet. Politikerne i USA rasler med sablene, men det er vanskelig når amerikanerne er mer avhengig av billige varer enn kineserne var av opium for noe over hundre år siden. Europa er ikke helt borte de heller.

Kanskje er det bare Kina selv som kan ødelegge den økonomiske veksten. Mye av suksessen har vært bygd på uendelige mengder med billig arbeidskraft fra landsbygda. Nå viser det seg at ettbarnspolitikken og bedre forhold har gjort det mindre attraktivt å arbeide på fabrikk. Arbeidsgivere klager over at folk aldri blir fornøyde og europeiske innkjøpere ser til andre land (som Vietnam) for billige forbruksvarer.

På sikt er bedre ledelse eneste løsning. Kina driver ikke akkurat etter moderne management metoder og kan til tider være svært lite effektivt. I historien og de konfusianske byråkratene ligger tradisjoner for en kultur mer basert på at prestasjoner belønnes. I dag er forbindelser og penger mer avgjørende.

Det er lett å la seg blende av 60 år med kommunisme, men sekken med kinesisk kultur rommer så mye mer. The dynasties of China av Bamber Gascoigne gir en god oversikt.

Jeg er en stor tilhenger av kongerekker. Det gir et skjellett å henge kunnskap på. Denne rammen var dypt savnet under reisen min i Kina tidligere i år. Mange severdigheter fløyt bare sammen til en suppe fordi jeg ikke klarte å se hvordan forskjellige perioder forholdt seg til hverandre. Ambisjonen var derfor å få tak i en oversiktshistorie så fort som mulig.

Nå viser det seg at Gascoigne er mer ivrig etter å fortelle om de lange linjene enn å lage tabeller med datoer. Kanskje er det like bra. Idéene er vel så viktig for hvordan et land er formet. I løpet av en historie som strekker seg fra 1600 år før vår tid har det skjedd mye som fremdeles påvirker hva som skjer i Kina.

I all hovedsak har jeg lest vestlig historie opp til nå, så da var det mange overraskelser på lur i boken. Song-dynastiet rundt forrige tusenårsskifte fascinerte meg mest, en slags kinesisk renessanse hvor kultur, utdanning og åpen rekruttering til byråkratiet sto i høysete. Her burde det være noe å lære for det moderne Kina.

På 200 sider gir ‘The dynasties of China’ en god og underholdende innføring i kinesisk historie som forhåpentligvis vil komme til nytte når jeg snart går løs på Mao-biografien til Jung Chang og John Halliday.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: