Tilfeldighetene styrer næringpolitikken

Statoil og regjeringen har blitt alvorlig svekket av striden rundt styrelederjobben. LO og andre krefter i Arbeiderpartiet har avslørt en mangle på styring i næringspolitikken. En vedvarende drakamp blant de rødgrønne vil fremover skape et helt tilfeldig utfall av næringspolitiske saker.

Det er liten tvil om at Jens Stoltenberg og energiminister Enoksen i utgangspunktet ønsket Odfjeld som styreleder. I debatten før og etter at han trakk seg har regjeringsmedlemmene forholdt seg temmelige passive, i hvert fall offentlig. Hvem det var som løste saken til sist er det vanskelig å si. Mange slåss om æren eller å fordele skyld.

En ting er sikkert, dette skaper adskillig usikkerhet om hvor regjeringen vil og hva den har støtte til å gjøre. Så mye for fordelene av en flertallsregjering.

Salget av deler av BaneTele til Bredbåndsalliansen, fire lokale energiselskaper, skaper også mye forvirring. En ting er å ønske statlig styring, men resten av begrunnelsen om å strekke kabel landet over er ønsketenking.

I konkurranse med to andre firmaer som kunne utnyttet kapasiteten i nettet bedre, vant firmaet som i utgangspunktet kom med det dårligste tilbudet. Styreleder i Bredbåndsalliansen har selv sagt at de ikke er i posisjon til å unytte nettet med det første.

Hele styret, inkludert ansattrpresentant, trakk seg i protest over prosessen og beslutningen. Det eiendommelige er ikke bare at eierandelen sannsynligvis ble solgt med rabatt og på tvers av de opprinnelige målsetningene, men at avgjørelsen virker så tilfeldig. Den er så dårlig begrunnet at det knapt er mulig å argumentere mot den.

Opposisjonen kan selvsagt hovere over dette surret, men de har ikke stort å komme med. Verst var Børge Brende som før Høyres landsmøte tok avstand fra uttrykket næringsnøytralitet. I stedet lanserte han fjåseuttrykket næringsvennlig politikk som motto for partiet. Intetsigende floskler endrer ikke at Norge trenger å bli minnet på at en arbeidstager i primærnæringen ikke nødvendigvis er et bedre menneske enn en som står i butikk.

Tilfeldigheter i næringspolitikk skaper usikkerhet. Usikkerhet betyr at folk som bruker penger i landet vil ha litt ekstra for det. Resultatet kan være økt rente.

Alt har en pris. Det vi betaler for moralsk indignasjon over Odfjelds etterlønn og en vilkårlig næringspolitikk er høyere rente. Vi får håpe det er verdt det.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: