På grensen mellom øst og vest

Byzantium, et imperium med senteret i Konstantinopel, med et bein i Asia og det andre i Europa, har fascinert meg nok til at jeg har kjøpt et par (foreløpig uleste) bøker om det. En sammenhengende historie på nærmere tolvhundre år er temmelig imponerende.

Teller vi like langt tilbake i norsk historie kommer vi til de tidlige vikingene, lenge før kristningen av landet. Snorres kongesaga røper også at våre forfedre rotet rundt i Miklagard, gjerne som ettertraktetede leiesoldater.

I dag ser vi sporene av imperiet rundt oss i nyhetsbildet. Nittitallets konflikter på Balkan ble formet av den bysantinske historien. Korstogene og dermed forholdet islam har til vesten i dag kretset ofte rundt Konstantinopel.

Her så vi for første gang at kristendommen fikk fotfeste blant regjerende herskere og keiser Konstantin var initiativtager til det beryktede kirkemøte i Nikea som definerte hovedlinjene for verdensreligionen frem til vår tid. Og her tilbrakte det store romerrike en aktiv pensjonisttilværelse.

Er det noe rart at dette området og denne tidsperioden er interessant?

Et logisk sted å starte er Edward Gibbons The History of the Rise and the Decline of the Roman Imperium. Til tross for forsikringer fra mer historieinteresserte venner om at boken er forholdsvis lettlest og sentral for fagets idéhistorie, så virker 3000 sider skrevet av en engelsk gentleman på 1700-tallet overveldende.

Jeg hadde ikke ventet at en podcast var det som skulle redde meg, men for et par uker siden oppdaget jeg en forelesningsserie om 12 bysantinske keisere.

Historieprofessor Lars Brownworth er lidenskapelig opptatt av temaet. På siden hvor forelesningene presenteres forteller han at gode oversiktsverk om bysantinsk historie er sjeldne. Engasjementet tyder på at podcasten han har laget er et hjertebarn som er ment å bøte på mangen.

Hver episode er rundt 20 minutter. Nye episoder blir lagt ut en gang i måneden.

Professoren er en god forteller som finner frem til de gode personene han kan ta utgangspunkt i for å fortelle en spennende historie. Hver periode og keiser blir analysert og satt inn en større sammenheng. Alt gis en personlig vinkling med kommentarer om hvem som er favorittkeiseren eller hvem vi bør ha sympati for, uten at sakligheten noen gang er i fare.

Sammenfatningen av bøker, egne reiser og et stort engasjement til passe lange foredrag er imponerende. For de som vil ha mer bakgrunnsmateriale finnes det ‘kuttede’ scener om noen av temaene på websiden for podcasten.

Å få et sammendrag av bysantinsk historie på vei til jobben en gang i måneden virker langt mer behagelig enn en bok på 3000 sider. Så får vi se når serien er ferdig om jeg er motivert for å gå løs på et større verk om temaet.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: