Spasertur til kunst og god mat

Været var akkurat passe overskyet på søndag til at en spasertur fra Bekkestua til Henie Onstad-senteret ikke var for svett. Med helgens fangst av podcast på øret ble en solo utflukt godt utnyttet til litt historie og filmdiskusjoner.

Sommerens presentasjon av kunstneren Gunnar S. Knudsen hørtes interessant ut i omtalene som sto i avisene ved åpningen for et par uker siden.

Bildene går fra en litt traurig modernisme på 50-tallet, over mot retro-tapet i sterke farger på 60-tallet før han finner sin egen stil på 70-tallet. De sterke fargene er der fremdeles, men formene blir mer tre-dimensjonale og lekne. Bildene gir assosiasjoner til abstrakte synsbedrag. Gunnar S. Knudsen er absolutt lettfordøyelig kunst.

Sommerens presentasjon av verker fra den faste utstillingen var mer likegyldig. Jeg har ikke så stor sans for Henie Onstad-senterets pregløse modernisme, og utvalget virket tilfeldig satt opp.

Et surrealistisk bilde av Wilhelm Freddie fanget likevel oppmerksomheten min. En kvinne svevet over et bord, kun holdt på plass av en plante sugd fast til brystene hennes, var bokstavelig talt i ferd med å gå opp i limingen. Stilen ga assosiasjoner til Dali, men hadde færre digresjoner enn de mest kjente bildene hans.

En av mine største matopplevelser hadde jeg på Bølgen & Moi på Høvik for 7 år siden. Alle på middagen fikk servert retten på en spesialtilpasset måte: høyt, flatt, på fjæl eller grytelokk. Det smakte også. Nylig spiste jeg en god og rimelig priset fiskesuppe til lunsj, men det krevde mye brød for å fylle magen.

For tiden kjører restauranten en brunch-buffet til kr 245,- på søndagene. Det var litt mer enn jeg hadde planlagt å bruke, men maten ga god valuta for pengene. På terrassen sto det to kokker og grillet på høyt nivå. Ingen grillvæskesmak her. Pølsene var godt krydret og kjøtt (kylling, storfe og lam) av høy kvalitet var skikkelig saftig.

Inne i restauranten sto det bord med dessert, kaldretter og salater. Kjøttpålegg og laks kunne de ha spart seg, men resten var svært god. Ingrediensene var noen ganger litt kjedelig og hermetiske, men sammensetningene var oppfinnsomme. Jeg falt særlig for en frisk coleslaw med koriander og en enkel tomatsalat med løk, salt og tomatjuice som dressing.

Jammen bra at utstillingen fristet meg ut på en søndag alene hjemme, hvis ikke så hadde det vel blitt en usunn dag foran TV og datamaskin med frossen pizza på tallerken når sulten meldte seg.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: