Skipsvrak

La oss håpe at filmselskapet sto over skulderen til regissør Wolfgang Petersen og tvang han til å gjøre dumme valg under arbeidet med Poseidon. Alt som koster penger – effekter, stjerner, filmteknikk – fungerte greit nok. Manus og karakterer, alt som får oss til å bry oss, det som bare kostet konsentrasjon og godt håndverk, sviktet helt.

Grunnen til at jeg nesten er villig til å tro på en sammensvergelse fra pengemenn med markedsundersøkelser i ryggen, er spor av interessante historier. Oppmerksomme seere legger kanskje merke til en meksikansk kokk med bakgrunn fra Six feet under.

Hans tidlige død kunne skapt atskillig melodramatikk når våre helter plukker opp venninnen hans litt senere, men alle mulighetene dette gir blir helt glemt. Sidemannen min hadde knapt fått med seg forbindelsen mellom karakteren.

Et galleri med gode karakterer, en drittsekk med dårlig instinkter, masse hubris og vanskelige avgjørelser er viktigere i en katastrofefilm enn selve katastrofen. Få av disse genrekonvensjonene er skikkelig på plass, og de er heller ikke erstattet av noe bedre. Eksempelet over er bare ett av mange på at alle muligheter for drama skusles bort.

Resultatet er at vi på veien ut av kinosalen snakker om hvor rart det er at ingen frøys etter å ha badet i kaldt vann i flere timer. De burde i hvert fall hatt rosinfingre. Kun bra karakterer får publikum til å glemme usannsynligheter i hopetall.

Den illevarslende dårlige dataanimerte båten i åpningsbildene var ikke forvarsel om effektene senere. Mange av idéene til hindringer i klatreturen opp gjennom det veltede skipet er gode og solid utført, selv om regi godt kunne gitt et klarere bilde av hva som skjedde. Synd at interessen synker etter hvert som heltene blir stadig mer likegyldige.

Katastrofefilm er en dyr genre å gjøre feil i. Alle regissører som vil prøve seg bør forberede seg med The Cube, en film hvor historien er abstrahert ned til essensen. En gruppe mennesker må bevege seg gjennom en kube av kuber. Hver bevegelse krever vanskelig valg. Karakterene er hele tiden i sentrum. Filmen er tydelig laget på lavbudsjett, alt foregår i et blankt rom. Likevel er historien langt mer engasjerende enn i Poseidon.

Spar pengene noen uker til de virkelig lovende popcorn-filmene begynner å komme.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: