Musikalsk fortid i Kina

Musikaler skal liksom handle om kjærlighet og ha noen lykkelige øyeblikk. I kinesiske Perhaps Love er det knapt mer enn noen minutter uten smerte. Vekten ligger heller på bitter enn søt. Samtidig er alt pakket inn i vakre bilder fotografert blant annet av mirakelmannen Christopher Doyle.

Kjæresteparet regissøren Nie Wan og skuespilleren Sun Na kommer tilbake til Shanghai etter flere år i USA for å spille inn en musikal med Hong Kong-stjernen Lin Jian-dong. Filmen i filmen handler om en trapesartist under sirkusdirektørens makt som har hukommelsetap og ikke husker barndomskjæresten. Historien ligger nær virkeligheten til hovedrolleinnehavernes fortid. De levde fattig og forelsket i Beijing for ti år siden.

Virkelighet, film og fantasi, fortid og nåtid, smelter i hverandre i urovekkende stor grad. På begynnelsen er det lett å bli forvirret og unødvendig triksing fra regissøren gjør ikke saken bedre. Så snart jeg kom inn i historien og ble vant til rytmen, var jeg solgt.

De mest minneverdige numrene skjer under filmopptakene, svært så post-moderne i tonen. Regissøren blir spilt av popstjernen Jacky Cheung. Numrene hans minner om Tommy Körberg på det mest dramatiske i Chess. Utenfor fantasiverden holdes stilen mer i kommersiell kinesisk popstil, noe intetsigende og så glatt at det får boyband til å virke rockete.

En Bollywood-koreograf bidrar med danseopptrinn. Sirkusscenene bringer raskt assosiasjonene til Moulin Rouge. Men det spiller liten rolle, siden den musikalen stjal temmelig mye fra indisk film. Som helhet er imidlertid ‘Perhaps Love’ temmelig annerledes i tonen. Humoren mangler, for eksempel, helt.

Ofte synes jeg musikkscener i en fantasiverden er juks, men her fungerer det usedvanlig bra. Sangnumrene får konsekvenser for virkeligheten og omvendt. De svært minneverdige filmopptaket i en trapes på slutten akkompagnert av fullt symfoniorkester kunne aldri vært laget på noen annen måte i dag.

Forholdet til minner og fortiden er et vel så viktig tema som kjærlighet. Hovedpersonene startet fattige og sultne på suksess i Beijing på begynnelsen av 90-tallet. Deretter reiser de ut for å gjøre suksess. Rike, mette og ulykkelige i Shanghai blir de konfrontert med fortiden. Jeg kan ikke fri meg fra en følelse om at det ligger under en kommentar til middelklassens forhold til en fortid nærmere Mao.

Forvirringen på begynnelsen, mangelen på humor og et kjærestepar som musikalsk kommer i bakgrunnen i forhold til regissøren trekker ned, men ellers er dette den beste musikalen jeg har sett siden Moulin Rouge.

Midtveis i filmen skjønte jeg plutselig at Perhaps Love var en film Fred Ut tidligere hadde anbefalt meg. Se forøvrig to musikkvideoer og en dokumentar på websiden til filmen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: